La oss feire frivilligheten!

Når vi diskuterer økonomi og samfunn, snakker vi ofte om to sektorer: offentlig og privat. Offentlig sektor er stat, fylkeskommuner, kommuner og underliggende etater, mens private sektorer er kommersielle selskaper og selvstendig næringsdrivende.

Dette er et mangelfullt og fattigslig bilde av hva som er viktig i livene til folk flest. 

Hvor er idretten? Hvor er arbeidslivets organisasjoner? Hvor er miljøbevegelsen? Hvor er barne- og ungdomsorganisasjoner? Hvor er velforeninger og borettslag? Og hvor er, for den saks skyld, Econa?

Dette, som ofte kalles den tredje sektor, blir altfor ofte oversett i samfunnsdebatten., ikke minst når økonomer konstruerer sine modeller. For mange er frivillighet en svært viktig del av livet, og samfunnet ville nærmest stoppet opp dersom denne sektoren ble borte.

Ifølge den ferske stortingsmeldingen om fordeling og bærekraft «Muligheter for alle» påpekes det at omfanget av frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Vi har mer enn 100 000 frivillige organisasjoner, og nærmere 3 400 av disse er nasjonale.

Nesten 20 prosent av oss bidrar med minimum ti timer frivillig arbeid i måneden. Medregnet verdien av både ulønnet og lønnet arbeid utgjorde brutto­produktet fra frivillige og ideelle organisasjoner 132 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarte nesten 5 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge.

Det er altså åpenbart at dette er en viktig sektor. Så hvorfor blir den så ofte oversett i samfunnsdebatten? 

En av grunnene kan være at den ikke passer helt inn i våre mentale kart. En økonom er vant til å tallfeste kostnader og nytte i kroner og øre, og forutsetter i utgangspunktet at vi opptrer rasjonelt ut fra vår egeninteresse. I denne verdenen er det lettere å plassere inn et børsnotert selskap enn et idrettslag. Det betyr ikke at økonomer ikke kan ta den tredje sektoren og dens særegne drivkrefter i sine modeller, men de må da være mer kompliserte og nyanserte.

Politisk kan den tredje sektoren havne mellom barken og veden, mellom en høyreside som mener det meste kan løses av kommersielle aktører i et fritt marked, og en venstreside med stor tro på offentlig drift.

Uansett bør samfunnsanalysen ta inn over seg hvor viktig den tredje sektoren er. Det er åpenbart at mange finner stor verdi i å engasjere seg. Vi ser det også i Econa. Tusenvis av medlemmer deltar på arrangementer og aktiviteter. De stiller opp som mentorer, som økonomitrenere for skoleelever, de drar i gang medlemsarrangementer og de sitter i råd og utvalg – helt uten betaling. 

Hvorfor gjør de det? Jeg tror bildet er sammensatt: Det er nyttig, det skaper samhold, det bidrar til personlig eller faglig utvikling og – kanskje viktigst – det kjennes meningsfullt. Det handler altså om at man bidrar med noe, men jeg tror også helt klart at de som engasjerer, føler at de får mye igjen.

Frivillig sektor er viktig og bør feires, både for samfunnsbidraget og for alt det meningsfulle de frivillige får igjen. Jeg er sikker på at enda flere kunne finne stor mening i å engasjere seg i frivillig sektor, og gjerne – selvsagt – i Econa!