Svært uheldig at ny norsk regnskapsstandard er satt på vent

Finansdepartementet vil likevel ikke implementere den internasjonale standarden for små og mellomstore bedrifter i den norske regnskapsloven i denne omgang. –Mye av Regnskapslovutvalgets omfattende arbeid har i realiteten vært bortkastet, sier utvalgsleder Per Hanstad til Finansavisen. Magma har møtt Hanstad.

Regnskapslovutvalgets arbeid er bortkastet

Faksimile: Finansavisen. 

Intervju med Per Hanstad, Magma 1-2019

– Finansdepartementet er ikke alltid like lydhøre for viktige problemstillinger Næringsdepartementet er opptatt av. Det ser vi for eksempel i lovgivers arbeid med forenklinger for næringslivet, sier Hanstad til Econas fagtidsskrift Magma. Om han har positive forventninger til ny revisorlov, er han mer kritisk til prosessen med endringer i regnskapsloven.

Revisjonsbransjen må skape tillit på nye arenaer

Selskapsrapportering slik vi kjenner den, kan sammenliknes med en kran som åpnes med jevne mellomrom. I dag gir ny teknologi muligheter til å avgi informasjon i betydelig større omfang, og i større grad i sanntid enn tidligere; som en stor innsjø av informasjon der alle kan finne det de trenger, når de trenger det. Men grunnlaget for revisjonsbransjen er fortsatt tillit – tillit til at tallene er i orden, og til at lover etterleves. Det er minst like viktig i en digital verden, men må skapes på en ny måte.

Det fastslår administrerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad, som mener omkalfatringenes tid ikke er forbi for revisorene. Revisjonsbransjen står midt i en stor omstilling som allerede har pågått over flere år. Teknologisk utvikling og digitalisering er de viktigste driverne til at arbeidsoppgavene stadig endres. Målet for bransjen er fremdeles å sikre og bekrefte rapporteringen fra selskaper, men bransjen er også opptatt av å levere tjenester som skaper merverdi for kundene.

Ikke tukle for mye med IFRS

Hanstad mener det sentrale spørsmålet er hvordan fremtidens selskapsrapportering vil se ut når tilfanget av informasjon øker i så stor grad, og hvordan denne informasjonen kan komme selskapene, de viktigste brukerne og samfunnet for øvrig til nytte.

– Bekreftelse og kvalitetssikring av informasjon har alltid vært og vil fremdeles være en sentral del av revisors arbeid. Skatterapporteringen, der vårt arbeid har vært et viktig grunnlag, endres også. Men i tillegg til kontrollaspektet tror jeg det i fremtiden vil bli skjerpet søkelys på å synliggjøre hvilke modeller som brukes, og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i den informasjonen som gis. Samtidig endres rammeverket. Det vil være færre nasjonale standarder, men flere overordnede internasjonale reguleringer. Utfordringen er å skape et norsk lovverk som både tilfredsstiller endringene i revisors oppgaver, tar inn over seg fremtidens rapporteringshverdag og er tilpasset internasjonal regulering, oppsummerer han.

Det er bred enighet om at et stadig mer globalisert næringsliv gjør det nødvendig å harmonisere norsk regelverk med internasjonale regnskapsstandarder. Dette er imidlertid et bevegelig mål, og Hanstad trekker frem harmoniseringen til EUs regnskapsdirektiv og IFRS-regelverket. Her gjør EU-kommisjonen et løpende arbeid for utvikling og tilpasning av regelverket, og den internasjonale standardsetteren IASB kommer årlig med revideringer, klargjøringer og forbedringer av standardene. Det forventes sentrale statusdokumenter fra både kommisjonen og IASB i løpet av våren.

– Det er liten tvil om at IFRS har bidratt positivt for kapitalmarkedet i Europa, fastslår Hanstad.

– IFRS må utfordres, men det er avgjørende at det ikke tukles for mye med de internasjonale versjonene av standardene. For eksempel mener jeg det er viktig at det ikke legges til rette for særskilte europeiske løsninger, slik noen har tatt til orde for.

Norsk gjennomslag for revisjon av små foretak

Den internasjonale standardsetteren for revisjon, IAASB, har nedsatt en prosjektgruppe som har fått i oppgave å komme med forslag til fremtidige revisjonsstandarder for revisjon av mindre selskaper – internasjonalt omtalt som non-complex entities. I denne arbeidsgruppen sitter også en representant for Norge.

– Norge har jobbet målrettet og har nå i stor grad fått gjennomslag internasjonalt for utredning av en standard for revisjon av små foretak. Hva forventer du som resultat?

– 2018 har vært et gjennombruddsår for dette arbeidet. Det har i flere år vært arbeidet med revisjonsstandarder for de minste selskapene, og arbeidet har tatt flere retninger underveis. Men etter hvert har man fått en felles internasjonal erkjennelse om at dette er et problem som må løses, og at det må løses globalt. Målsettingen nå er klar: Å få til en internasjonal revisjonsstandard for små selskaper, fastsatt av IAASB og som tilfører de mindre selskapene verdi, oppsummerer Per Hanstad.

Mer robust revisorlov

Parallelt med det internasjonale standardsettingsarbeidet er det her hjemme flere sentrale lover til behandling i Finansdepartementet, deriblant ny revisorlov. Denne forventes fremlagt i en proposisjon senest 12. april i år. Dette er for øvrig ventelig samtidig som det presenteres en ny regnskapsførerlov. Hanstad hilser de nye lovforslagene velkommen.

– Ut fra de forslagene og høringskommentarene vi har sett til nå, forventer jeg mer robuste og fremtidsrettede lover for både revisorer og regnskapsførere. De nye lovene vil i tillegg legge mye bedre til rette for nødvendig ny og oppdatert kompetanse og åpner for økt fleksibilitet.

Han tror en ny revisorlov vil føre til at vi får en revisorkategori, statsautorisert revisor, med master som utdanningskrav. Lovutredningen har for øvrig allerede medført endringer i utdanningsløpet.

– I dag har vi åtte ulike masterstudier i revisjon og regnskap. Det er viktig at vi har et kritisk blikk på hvordan disse ulike studiene er organisert, og hvordan de tilpasses endrede behov og sikrer tilstrekkelig fleksibilitet for ulike behov.

Kritisk til prosess om ny regnskapslov

Om han har positive forventninger til ny revisorlov, er Per Hanstad imidlertid mer kritisk til prosessen med endringer i regnskapsloven. Som styreleder i Norsk Regnskapsstiftelse (NRS), et organ som har vært aktiv i å levere grunnlag til regnskapslovutvalget, er han misfornøyd med departementets oppfølging av regnskapslovutvalgets forslag så langt. Så sendrektig mener regnskapsbransjen lovgiver er, at NRS har funnet det riktig å stanse arbeidet med en ny norsk regnskapsstandard for «øvrige» foretak. Hanstad mener det er svært uheldig at prosessen med å utvikle en ny norsk regnskapsstandard er satt på vent.

– I og med at Finansdepartementet rett før jul ba Finanstilsynet komme med et forslag til endringer i regnskapsloven som kun inneholder de endringer som er helt nødvendig for å gjennomføre regnskapsdirektivet i norsk lovgivning, må det antas at et sannsynlig utfall av denne prosessen nå vil være at gjeldende regnskapslov videreføres med helt minimale endringer. Det kan helt klart diskuteres om dette er den beste løsningen. Da vil det også være mulig å gjenoppta arbeidet med en ny regnskapsstandard basert på IFRS for SME, mener Hanstad.

Han peker også på at det er en kompliserende faktor at viktige lover for næringslivet hører hjemme i ulike departement.

– Finansdepartementet er ikke alltid like lydhøre for viktige problemstillinger Næringsdepartementet er opptatt av. Det ser vi for eksempel i lovgivers arbeid med forenklinger for næringslivet, sier han.

Selv om Hanstad og Revisorforeningen applauderer det som er gjort på forenklingssiden, mener han Regjeringen har mye ugjort.

– Regjeringen har fortsatt ikke fulgt opp alle forenklingsforslagene fra aksjelovutvalget. Særlig gjenstår en avklaring vedrørende § 3-8 i aksjeloven (som omhandler selskapskapital og transaksjoner mellom selskap og aksjonærer eller selskapets ledelse, red. anm.). Men det er positivt at man har fjernet kravet til årsberetning for små foretak, samt at kravene til åpningsbalanser ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning er opphevet for alle aksjeselskaper, sier Hanstad.