Akademikerne har rundet 200 000 medlemmer!

I en tid med synkende organisasjonsgrad vokser Akademikerne med sine 13 medlemsforeninger. En av årsakene kan være foreningenes evne til å tilby individuelt tilpassede tjenester som juridisk bistand, karriere- og lønnsrådgivning.

Forklaringen kan også ligge i usikkerheten som er knyttet til morgendagens arbeidsliv. Digitalisering, robotisering og nye måter å organisere arbeidsforhold på skaper behov for trygghet og ordnede forhold i arbeidslivet. Medlemmene får ta del i et fellesskap som fronter kompetanse og livslang læring, og som gir støtte gjennom omstilling og endring.

Gunhild Stenersen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge og tillitsvalgt for Econa i Spekter – SAN trekker fram flere viktige utfordringer i årene som kommer.

– Eksempelvis snakkes det mye om outsourcing, mindre faste arbeidsforhold, løsere arbeidsgivertilknytning samt nye ledelsesformer og -strukturer. Hva med plassering av ansvar og myndighet i dette bildet? Hvem skal man forholde seg til? Hvilke resultatkrav skal gjelde? Hvem bestemmer disse? Hva med involvering og medbestemmelse i en slik hverdag?

Lederen i Akademikerne, Kari Sollien, understreker overfor NRK ytring hvor viktig det er å stå sammen i den formidable omstillingen vi står midt oppi.

 – Vi må bli mer relevante for unge individualister, for en økende gruppe frilansere og gründere, og for alle dem i bedrifter der det ikke er kultur for å organisere seg. Akademikerne mener at vi som fagforeninger må innse at tariffavtaler alene ikke er nok til at medlemmene kommer løpende. For å fortsette å være attraktive må vi også tilby noe annet – og noe mer. Samtidig må vi sikre mekanismene for en forsvarlig lønnsutvikling.

– Akademikerne vil jobbe for å finne den krevende balansegangen mellom trygghet og fleksibilitet når arbeidslivet endres, oppsummerer hun.