Alt er bedre med master. Ny rapport om økonomer i arbeidsmarkedet

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) lanserte nylig en spesialversjon av Kandidatundersøkelsen, som konsentrerer seg om teknologers, realisters og økonomers arbeidsmarkedssituasjon tre år etter eksamen. Både personer som fullførte bachelorgrad og mastergrad i 2012, er inkludert.

 

 

Rapportens hovedfunn:

  • Realister, både bachelorer og mastere, har en vanskeligere arbeidsmarkedssituasjon enn personer utdannet i teknologiske fag og økonomisk-administrative fag.
  • Mastere har en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn bachelorer i samme fagfelt.
  • Det var en økning i ledigheten i 2015 sammenliknet med tidligere undersøkelser av tilsvarende grupper. Økningen i arbeidsledigheten gjaldt først og fremst for bachelorene.
  • Det var ingen økning i arbeidsledigheten blant sivilingeniører og siviløkonomer. Blant mastere i andre naturvitenskapelige fag (realister) var det derimot økt arbeidsledighet.

Få mistilpassede mastere

Det er interessant å merke seg at det betydelig forskjell mellom bachelorenes og masternes arbeidsmarkedstilpasning innen økonomisk-administrative fagene. Av bachelorkandidatene i økonomisk-administrative fag var 13 prosent mistilpasset, og av disse var seks prosent arbeidsledige, mens øvrige var mistilpasset på andre måter, først og fremst irrelevant arbeid. Blant masterne var andelen mistilpassede derimot veldig lav, kun tre prosent, hvorav vel én prosent var arbeidsledige og to prosent var undersysselsatt eller hadde irrelevant arbeid.

Det å ha relevant arbeidsmarkedserfaring før uteksaminering, reduserer sannsynligheten å være mistilpasset. Det samme gjelder det å ha gode karakterer. Det er ikke signifikante forskjeller mellom menn og kvinner, men det å ha en ikke-vestlig innvandringsbakgrunn øker klart sannsynligheten for å være mistilpasset.

Masterne får i større grad utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter i jobben

Mastere svarer langt oftere enn bachelorer i samme fagfelt at de får utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter i den jobben de har. Mastere i realfag utpeker seg sammen med sivilingeniørene med høye andeler som svarer at de i veldig stor eller stor grad får utnyttet sine kunnskaper og ferdigheter i jobben (begge grupper 71 prosent). Tilsvarende andel blant mastere i økonomisk-administrative fag var også høy, 67 prosent. I gjennomsnitt svarer 57– 62 prosent av de sysselsatte bachelorene det samme, der andelen var lavest blant bachelorer i økonomisk-administrative fag.

Kandidatenes vurdering av utdanningen

Undersøkelsen viser at kandidatene var mest positive i sine helhetsvurderinger av utdanning, lærested samt det sosiale og faglige miljøet blant studentene. Vurderingen av utdanningens relevans for arbeidsmarkedet varierte, med høyest skår for sivilingeniører og mastere i økonomisk-administrative fag.

Minst fornøyde var kandidatene med undervisningskvaliteten og tilbakemeldingen /veiledningen fra undervisningspersonalet. Bachelorkandidatene er generelt noe mindre fornøyde enn tilsvarende grupper på masternivå på flere av forholdene de vurderte. Dette mønsteret er i tråd med tidligere undersøkelser, NOKUTs studiebarometer og Econas egen studentundersøkelse.

Last ned hele rapporten her.



econa_stilling_logo