Bachelor- eller masterutdanning?

Hvor går veien etter fullført bachelorgrad? Skal jeg begynne å jobbe, eller bør jeg begynne på en mastergrad? Kan jeg jobbe et par år for så å søke meg inn på et masterprogram? Hvilke forskjeller vil det ha for meg karrieremessig? Vil en masterutdanning gjøre utslag på lønnskontoen, og hvilke andre, distinkte forskjeller betyr mitt utdanningsvalg?

Questions and Answers signpost

Her følger en kort oppsummering av en students mange tanker og vurderinger, og konklusjonene er ofte så vage at de lett kan kvalifiseres som nye spørsmål.

Min tommelfingerregel når man står ved et slikt veiskille, er at man må tenke gjennom hvorfor man velger å gå videre. Rent faglig bør man gjøre seg noen tanker  om man er ivrig etter ny kunnskap, higer etter ny- og bredere innsikt, og ikke minst ønsker å fordype seg i enkelte fagområder. Hvis svarene her er ja vil jeg nok anbefale å gå videre med et masterprogram. Er du derimot mentalt ferdig med skole, føler at læringskurve og -villigheten har stagnert, og tanken på å skulle fortsette med studier resulterer i gåsehud, kan det være klokt å ta seg en pause. Prøv å se for deg hvor du ønsker å være om x-antall år, og finn ut hva som kreves for å komme dit. Arbeidserfaring og refleksjon kan gjøre mye for motivasjonen for videre studier, noe vi i Econa tror du vil nyte godt av i all fremskuelig fremtid.

For mitt vedkommende var valget veldig greit. Etter en generell bachelorgrad i økonomi og administrasjon ønsket jeg å kunne snevre meg på en mer spesialisert master og på den måten konsentrere meg om de fagene jeg synes var aller mest spennende. Her fikk jeg muligheten til å fordype meg i en retning jeg såvidt hadde touchet iløpet av mine tre første år som student, og dette ville videre gi meg større faglig pondus og forretningsforståelse.

En undersøkelse utført av Bjørn Willy Åmo og Lars Kolvereid i 2010 kartlegger hvilken nytte utdanning innen økonomifagene har, og det viser seg at det ikke bare er faglige og motivasjonsbaserte vurderinger man bør gjøre seg når man står ovenfor et veiskille. Undersøkelsen viser at studenter med masterutdanning har flere fordeler når de skal starte sin karriere. For det første er det enklere for masterkandidater å få seg fast, relevant jobb. Videre betaler arbeidsgiver deg mer.  Utover dette har også utdanningen positiv innvirkning på karrieren, jobbinnhold og arbeidsbetingelser. Masterkandidater trekker oftere frem kvalitet og kompetanse i sine vurderinger av hva utdanningen har betydd for dem, og undersøkelsen viser at høyere utdanning er karrierefremmende.  Som et siste punkt nevnes også at kvinner er mer likestilt med menn etter en masterutdanning enn etter en bachelorutdanning.

Her i Econa ser vi at våre medlemmer er særs mobile. Jeg vil tørre å påstå at grunnen til dette nok heller er at den utdannelsen de har tatt gir spennende muligheter overtalt, enn at de er rotløse og spesielt glad i å flytte. Oversatt betyr dette at høyere utdanning på lang sikt kan gi muligheter man ellers ikke hadde fått.

Vi i Econa anbefaler dere å tenke gjennom dette når dere vurderer veien videre etter fullført bachelorgrad. Lønn bør ikke nødvendigvis være et insentiv i seg selv, men jobbinnhold, arbeidsbetingelser og ikke minst karriereplanlegging er alle vesentlige faktorer for trivsel, stimulanse og karriereutvikling  når man kaster seg ut i arbeidslivet. Videre tror jeg at en masterutdanning gir deg ytterligere tid til å reflektere over hvilken retning som kan passe for deg, navigere deg frem i det havet av muligheter arbeidslivet representerer, utstyre deg med et viktig og profesjonelt nettverk, og ikke minst klare å kartlegge hva slags ressurs man kan være for en arbeidsgiver.

Vi i Econa ønsker alle lykke til med den beslutningen de tar, og har du spørsmål angående høyere økonomisk utdanning; sjekk ut bliokonom.no. Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til utdanningen og karriereutvikling.