Burgernomics – Økonomi, mat og øl

Jeg er nok ikke alene om å komme tilbake til jobb med litt flere kilo enn på starten av badesesongen. Det er derfor med stor glede jeg nå på slutten av feriesesongen har fått med meg gode nyheter om alt fra sjokolade, grillmat og øl, til hamburgere. Når nyheten om hamburgere egentlig handler om økonomi, så er det ikke helt fjernt å skrive om dette i denne bloggen.

Hamburger

Sjokolade kan du nå spise med god samvittighet ifølge flere aviser. Det er slått fast at eldre som spiser sjokolade, reduserer risikoen for Alzheimer og annen kognitiv svikt betydelig. Og jo mørkere sjokoladen er jo bedre. Slik forskning liker jeg!

Og ikke nok med det. Forrige uke kunne jeg lese i The Economist at forskning viser at øl nøytraliserer skadevirkningene som grillet kjøtt har. Øl er nemlig fullt av antioksidanter som binder de frie radikalene, som dannes når proteiner og fett utsettes for sterk varme. Nå er riktignok forskningsresultatene basert på at kjøttet marineres med øl, men jeg har sterk tro på at effekten blir minst like god om det er munnen som «marineres» med en kald øl. Og det var samme regel her som ved sjokolade, jo mørkere øl jo bedre effekt. Interessant.

Så var det dette med hamburger og økonomi da. I sommer kom The Economist med en gourmetversjon av sin Big Mac Index fra 1986. Kort fortalt forteller indeksen om en valuta er korrekt priset i forhold til dollar, basert på teorien om at prisen på identiske varer vil utlignes over tid om forholdet mellom valutakursene er «riktig». For eksempel var gjennomsnittsprisen for en Big Mac i USA i juli i år 5,04 dollar, mens den i Kina bare var på 2,79. I følge indeksen var derfor kinesiske yuan underpriset med 45 prosent i forhold til dollar på det tidspunktet. Av 48 land ligger den norske kronens kurs mot dollar på tredjeplass i treffsikkerhet på indeksen med en beskjeden overvurdering på 9,3 prosent. På det tidspunktet var kursen 8,49 kroner for en dollar, mens den ifølge indeksen skulle vært 9,29 kroner. Bare Sverige og OL-landet Brasil hadde en «riktigere» priset valuta.

The Economist har nå utviklet en gourmetversjon av indeksen hvor man tar høyde for kritikken om at man må forvente at burgerprisen er lavere i fattige land enn i rike fordi prisen på arbeidskraften er lavere. Den justerte indeksen regnes ut som forholdet mellom burgerpris og BNP pr. innbygger.

Selv om vi i Norge har den nest dyreste burgeren blant de 48 landene (bare Sveits har en dyrere burger) har den norske Big Mac en pris som legger den rett på kurven for indeksen. Her ligger både svenskene og finnene dårlig an, de betaler ganske enkelt alt for mye for sin Big Mac i forhold til BNP pr. capita.

Enda verre er det for de som er i OL –byen Rio. Der koster burgeren nesten like mye som i Norge, mens BNP pr. innbygger bare er en tiendedel av Norges. Da tar jeg meg heller en tur på stranden med en kald øl!