Dårlige økonomivaner må ikke få gå i arv

Den kraftige veksten i forbrukslån er et faresignal. Bankene må ta inn over seg den lovmessige og moralske frarådningsplikten. Imidlertid er det like viktig å heve økonomiforståelsen blant folk flest, og vi må starte i skolen.

Av Tom Bolstad, adm.dir. Econa og Finn Kinserdal, leder fagutvalget Econa/førsteamanuensis NHH.

DN skriver i lederen 7. desember at politikerne bør sette en stopper for bankenes aggressive markedsføring av forbrukslån, som kynisk spekulerer i å tiltrekke seg kunder med manglende impulskontroll. Det kan vi være helt enige i, men det er dessverre ikke bare impulskontrollen det er noe i veien med. Økonomikompetansen er skremmende lav blant mange, og det er en utfordring vi må ta på alvor. Særlig gjelder dette blant de unge, og tall fra Finanstilsynet viser også at mislighold av forbrukslån er mest utbredt i denne gruppen.

Svært mange er misfornøyd med økonomiopplæringen i skolen, og det er en sammenheng mellom manglende kunnskap og dårlig økonomisk kontroll. Dette fremkommer i en undersøkelse gjennomført for Econa av Ny Analyse og Norstat. De som svarer feil på relativt enkle faktaspørsmål om økonomi, oppgir også i større grad at de har økonomiske problemer.

Som mye annet går også dårlige økonomivaner i arv. Mange foreldre har ikke forutsetninger for å lære sine barn grunnleggende økonomi og sunne holdninger til penger og forbruk. Derfor må skolen i større grad ta ansvar på dette området. Økonomi har en svært liten plass i dagens skole. Det bør det gjøres noe med.

Plikt til å fraråde

Et annet moment som bør frem i lyset er bankenes frarådningsplikt. Lovverket gjør det klart at bankene ikke skal markedsføre lån til personer de må anta vil ha problemer med å tilbakebetale lånet. Det fremgår tydeligst i finanslovens paragraf 47, hvor det slås fast at banken har plikt til å fraråde låntakeren å ta opp et lån dersom den kan forvente at forhold på låntakerens side gjør at vedkommende alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet – og dette gjelder selvsagt også forbrukslån (som ikke er kredittkjøp). Det er åpenbart at mange banker svikter på dette området, bevisst eller ubevisst. Kundene må beskyttes mot å gjøre ufornuftige valg, og med lav økonomikompetanse i befolkningen blir denne plikten desto viktigere.  Mange forbrukslån er oppstått gjennom kredittkjøp, men er imidlertid unntatt frarådningsplikten. Etter vår oppfatning burde slike lån innbefattes i loven ved at långiver ble tvunget til å vurdere størrelsen på innvilget kreditt over en viss terskel og eventuelt fraråde ytterlige økning i kredittrammer.

Luksusfellen går nok ikke tom for deltakere

Uansett hva vi gjør med regulering av markedsføring, kapitaldekningskrav og rådgivning kommer vi ikke utenom at ansvaret ligger hos den enkelte. Hver enkelt av oss må lære å håndtere mer komplekse økonomiske valg enn hva som var vanlig før. Da trenger vi økt kunnskap om personlig økonomi, og dette må læres før man har mulighet til å ta beslutninger som kan prege resten av livet.  

Derfor bør økonomiopplæringen i skolen styrkes og inngå obligatorisk allerede i grunnskolen. Det fordrer oppmerksomhet og prioritet i læreplaner, mer økonomi inn i lærerutdanningen og etterutdanningstilbud som vektlegger hvordan økonomi kan integreres i de ulike fagene på en spennende måte.

Vi skal gjøre vår del av jobben gjennom prosjektet Økonomiglede. Dette er et tverrfaglig undervisningsopplegg for ungdomsskolen, hvor medlemmer av Econa – det vil si siviløkonomer og masterutdannede økonomer – på frivillig basis besøker skoler og underviser i grunnleggende økonomiforståelse.

Skal vi likevel komme noen vei, vil det kreve et løft både av myndigheter, politikere, banker – og ikke minst skolen. Hvis ikke er vi redd programmet Luksusfellen vil leve inn i evigheten. 

Se innlegget i DN 15.12.2016 her.

DN 15.12.16