Det er for få økonomer i samfunnsdebatten

Politikk er for legfolk, men økonomisk utdanning og ledelseserfaring kommer godt med når budsjetter skal vedtas, regnskap gjennomgås og økonomiske modeller forstås. Møt tre siviløkonomer som brenner for politikken.

 – Økonomene burde vært mer til stede i den allmenne samfunnsdebatten. De er synlige i Dagens Næringsliv, Finansavisen og egne ekkokamre, men er for lite synlige for folk flest, mener Kristin Clemet.

Økonomene burde vært mer til stede i den allmenne samfunnsdebatten, sier Kristin Clemet, leder av tankesmien Civita. Foto: Civita.

Selv er hun en velkjent samfunnsdebattant, med klare meninger og tydelige og begrunnede spissformuleringer. Samfunnsengasjementet og den politiske interessen fikk hun inn med morsmelken.

En tilfeldig økonom

– Hjemme diskuterte mor og far politikk og samfunn hele tiden.

Likevel var siviløkonomutdanningen et tilfeldig og – sett med ettertidens klokskap – feil valg.

– Jeg har nok en mer verbal enn matematisk hjerne og hadde nok hatt bedre nytte av juss, sier Clemet i dag.

– Litt tilfeldig ble det til at jeg gikk på Oslo handelsgym. Da jeg var ferdig, valgte jeg å studere økonomi på NHH i Bergen, forteller hun.

Engasjert i studietiden

Clemet tilføyer at hun har hatt god bruk for økonomi- og ikke minst ledelsesdelen av studiet i sin yrkeskarriere. Samtidig holder hun frem det parallelle «utdanningsløpet» hun gjennomførte i Bergen. Hun var engasjert i studentpolitikk, var med i NHHS og ble medlem i Unge Høyre.

– Jeg har hatt stor nytte av aktivitetene på siden av studiene i ettertid, sier Clemet.

Fra Unge Høyre gikk turen videre inn i politikken, der hun har hatt en rekke politiske verv og vært stortingsrepresentant for Høyre. Blant annet var hun personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch fra 1985 til 1986, og har hatt to ministerposter.

figur

En av tre: Det offisielle bildet fra Terje Johansens stortingsperiode i 1997—2001. Bare tre, stusselige 2 %, av representantene hadde næringslivsbakgrunn. Foto: Stortinget.

Savner økonomer i offentligheten

Også jobb-CV-en er preget av samfunnsengasjement, og siden 2006 har hun vært daglig leder i høyresidens tenketank, Civita.

Som samfunnsengasjert er nok Clemet mer kjent for sine verbale evner enn sine økonomiske.

– Men har du hatt noen nytte av økonomiutdanningen?

– Ja, det er nyttig å kunne grunnleggende økonomi, som forskjellene på inntekter og utgifter. Dessuten forstår jeg grunnleggende begreper som grensekost, alternativ kost og har forståelse for samfunnsøkonomi og makroøkonomi, svarer Clemet.

Imidlertid savner hun flere og høyere stemmer fra økonomer i den generelle samfunnsdebatten.

– I NRK, eksempelvis, er det en prekær mangel på økonomisk stoff. Man tapetserer sendeflatene med sport, underholdning og kultur, men økonomi er fraværende. Også i politikken er det behov for flere med erfaring fra økonomi og næringsliv, slutter Clemet.

Jimmy Carter-fan som barn

figur

Vanlig arbeidsdag: Bjørn Arild Gram åpner Egge barneskole sammen med rektor Karin Tiltnes. Foto: Steinkjer kommune.

– Det blir nesten litt for mye tall og økonomi i jobben min som politiker, sier Bjørn Arild Gram, ordfører for Senterpartiet i Steinkjer og siviløkonom.

Trønderen sier at han alltid har hatt en interesse for politikk og samfunnsliv, og husker at han ni år gammel heiet på Jimmy Carter i presidentvalget i USA i 1980. Demokraten tapte likevel for republikaneren Ronald Reagan.

Som 14-åring meldte han seg inn i Senterungdommen. Da han senere skulle velge studier, ga økonomi, ledelse og administrasjon ved Høgskolen i Nord-Trønde­lag muskler til samfunnsengasjementet.

Etter siviløkonomutdanningen i Bodø ble Gram avdelingsleder i Telenor Mobil, før politikken tok større og større plass i livet – først som medlem i Steinkjer kommunestyre, etter hvert som stortingspolitiker og statssekretær i Finansdepartementet under den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen.

I 2007 sto han overfor valget om å fortsette som nasjonal politiker eller flytte hjem til Steinkjer og ta over ordførervervet. Han valgte det siste og har siden sett utover byen innerst i Trondheimsfjorden fra toppen av rådhuset.

figur

Uønsket mangfold: Lupiner er en trussel mot det biologiske mangfoldet, men er et flott syn. Her er ordfører Bjørn Arild Gram på tur med naturforvalter Linn Aasnes. Foto: Steinkjer kommune

For mye økonomi i politikken

– Har du hatt nytte av økonomiutdanningen i ditt politiske virke?

– Vi som er i politikken, er det i egenskap av å være legfolk, men politikk handler mye om økonomi. Budsjetter, regnskap og økonomisk styring er en stor del av hverdagen, kanskje en for stor del, både på lokalt og nasjonalt nivå, svarer Gram.

– Også som statssekretær i Finansdepartementet sitter man som legmann, men det er klart at det er nyttig med utdanning innen økonomi og ledelse, fortsetter Steinkjer-ordføreren.

Han trekker også frem tallforståelse og samfunnsøkonomi samt økonomisk historie, som han selv har studert, som nyttig kunnskap når samfunn skal forstås og politikk lages.

– Dog må vi huske på at det grunnleggende premisset i politikken er at vi er legfolk, sier Gram før han slår et slag for mangfold.

– Det gjelder både kjønn og alder, men ikke minst at vi finner folk med ulik yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er veldig greit at det er noen økonomer i politikken.

380-graders vidsyn

figur

Senterpartitendenser: Vedhogst er kanskje Senterpartiets domene, men Terje Johansen viser at venstrefolk også kan få skitt under neglene. Foto: Privat.

– Lyst til å påvirke samfunnet, svarer Terje Johansen på hvorfor han valgte å gå inn i politikken. Men tilfeldigheter får skylden for at han ble siviløkonom og venstremann – i den rekkefølgen.

– Jeg var hobbyornitolog og valgte naturfag på gymnaset og så for meg en utdanning i den retningen, men så kom jeg inn på NHH, og på 1960-tallet var det et mirakel. Jeg kommer fra en typisk trøndersk arbeiderfamilie uten noe forståelse for økonomi eller politikk. Det er en ren og skjær tilfeldighet at jeg ble siviløkonom, forteller Johansen.

Ved en tilfeldighet fikk Johansen kjøpt hus i Drøbak i et godt nabolag omkranset av engasjerte venstrefolk. Dermed våknet Johansens politiske interesse, og han meldte seg inn i Venstre.

– Min bakgrunn, min karriere og mitt politiske liv har gitt meg en utvidet horisont. Jeg har et 380-graders blikk, fortsetter Johansen.

– Det blir vel 360 grader?

– Nei, et 380-graders vidsyn. 360 grader blir for lite, repliserer Johansen.

Tok med salgskompetansen inn i politikken

I 1975 gikk Johansen inn i kommunestyret i Frogn, men klatret raskt oppover i partihierarkiet i Venstre. Samtidig skjøt yrkeskarrieren fart, fra produktsjef i Lilleborg via lederstillinger i en rekke konsern frem til direktør i Orkla Media.

– I 1996 bestemte jeg meg for å satse på å komme inn på Stortinget. Jeg kuttet båndene til Orkla, drev valgkamp for egen regning og ble stortingsrepresentant.

– Hva hadde du med deg fra yrkeslivet inn i politikken?

– I det private lever man av å selge. Den kunnskapen var det viktig å ta med seg. Jeg lærte Venstre å selge, svarer Johansen.

Stemplet som høyreavviker i Venstre

Imidlertid ble ikke markedstankene like godt mottatt i hele partiet, og Johansen ble stemplet som høyreavviker.

Han forteller at da han kom inn på tinget i 1997, var det bare to andre representanter som hadde næringslivsbakgrunn. Alle andre kom fra offentlig sektor

– Og motsatt, hva tok du med fra politikken inn i arbeidslivet?

– Jeg har fått en klar forståelse av hvordan samfunnet styres, og hvordan man kan påvirke rammebetingelsene, svarer Johansen.

– Hva kan siviløkonomer bidra med i politikken?

– He-he, om man er siviløkonom, betyr det i praksis ingenting. Noen siviløkonomer har rutinejobber i offentlig sektor: Jeg vet ikke om de kan bidra med noe. Det er først når du har skitt under neglene, når du har lært å selge og gjort praktisk arbeid, at du eventuelt kan bidra.

I dag er Johansen trådt inn i pensjonistenes rekker, men han er fortsatt en ivrig samfunnsdebattant – og fremdeles en ihuga venstremann.

Leif Håvar Kvande i Nard AS

 

Mer enn jobben – En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I denne artikkelserien presenterer Econa engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Første artikkel handlet om utøvende musikere, denne om politikk. Etter hvert satser vi på å utforske et bredt spekter av fritidsinteresser. Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no