EFTA dom om at reisetid ved pålagt reise er arbeidstid

EFTA-domstolen avga 27. november en rådgivende uttalelse som kan være relevant for mange av våre medlemmer. Uttalelsen er svar på spørsmål stilt av Norges Høyesterett i en enkeltsak som gjelder tolkningen av begrepet «arbeidstid» i EU’s Arbeidstidsdirektiv.

Saken gjelder spørsmål om reiser foretatt av en polititjenestemann i forbindelse med ulike oppdrag i politidistriktet og godtgjørelsen for dette arbeidet. Hvilken betydning avgjørelsen vil få for andre grupper av arbeidstakere, vil forhåpentligvis klargjøres av Høyesterett i løpet av våren 2018.

Høyesterett stilte EFTA-domstolen tre spørsmål. Spørsmålene gjaldt i hovedsak om tiden som medgår til en reise pålagt av arbeidsgiver, til og/eller fra et annet oppmøtested enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, når reisen skjer utenfor alminnelig arbeidstid, utgjør arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet artikkel 2.

Innledningsvis i avgjørelsen presiserer EFTA-domstolen at det enten er snakk om arbeidstid eller fritid – det finnes ingen mellomting.

For at noe skal være arbeidstid må: 

  • Arbeidstakeren utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter.
  • Stå til arbeidsgivers disposisjon.
  • Være i eller på arbeid.

EFTA-domstolen mente at vilkårene var oppfylt for de aktuelle reisene i saken og at reisetiden var å regne som arbeidstid.

Høyesterett avgjør

EFTA-domstolens konklusjoner om hvordan EU-regler skal forstås er ikke bindende for norske domstoler, men legges vanligvis til grunn uten videre. Saken er etter EFTA-domstolens uttalelse sendt tilbake i Høyesterett som ennå ikke har fastsatt noen dato for når saken skal behandles.

Uttalelsen kan bidra til å klargjøre grensen mellom arbeidstid og fritid for arbeidstakere som pålegges å møte utenfor sitt vanlige arbeidssted.

Econa vil komme tilbake med mer informasjon så snart Høyesteretts dom foreligger.