EFTA-domstolen avga 27. november en rådgivende uttalelse som kan være relevant for mange av våre medlemmer. Uttalelsen er svar på spørsmål stilt av Norges Høyesterett i en enkeltsak som gjelder tolkningen av begrepet «arbeidstid» i EU’s Arbeidstidsdirektiv.
Saken gjelder spørsmål om reiser foretatt av en polititjenestemann i forbindelse med ulike oppdrag i politidistriktet og godtgjørelsen for dette arbeidet. Hvilken betydning avgjørelsen vil få for andre grupper av arbeidstakere, vil forhåpentligvis klargjøres av Høyesterett i løpet av våren 2018.
Høyesterett stilte EFTA-domstolen tre spørsmål. Spørsmålene gjaldt i hovedsak om tiden som medgår til en reise pålagt av arbeidsgiver, til og/eller fra et annet oppmøtested enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, når reisen skjer utenfor alminnelig arbeidstid, utgjør arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet artikkel 2.
Innledningsvis i avgjørelsen presiserer EFTA-domstolen at det enten er snakk om arbeidstid eller fritid – det finnes ingen mellomting.
For at noe skal være arbeidstid må:
- Arbeidstakeren utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter.
- Stå til arbeidsgivers disposisjon.
- Være i eller på arbeid.
EFTA-domstolen mente at vilkårene var oppfylt for de aktuelle reisene i saken og at reisetiden var å regne som arbeidstid.
Høyesterett avgjør
EFTA-domstolens konklusjoner om hvordan EU-regler skal forstås er ikke bindende for norske domstoler, men legges vanligvis til grunn uten videre. Saken er etter EFTA-domstolens uttalelse sendt tilbake i Høyesterett som ennå ikke har fastsatt noen dato for når saken skal behandles.
Uttalelsen kan bidra til å klargjøre grensen mellom arbeidstid og fritid for arbeidstakere som pålegges å møte utenfor sitt vanlige arbeidssted.
Econa vil komme tilbake med mer informasjon så snart Høyesteretts dom foreligger.