Eldredebatt på blindspor

Ja, nordmenn må jobbe lenger. Diskusjonen om aldersgrenser på 70, 72 eller 75 år er likevel et blindspor.

Vi hører stadig oftere at vi må jobbe lenger, og nylig har vi hatt en frisk diskusjon om økte aldersgrenser i arbeidslivet. I Econa hilser vi debatten velkommen og stiller spørsmål om dagens tiltak bidrar til at 60-åringer jobber lenger, eller om de har gått ut på dato.

Vi mener vi debatten ofte havner i disse blindsporene: 

  1. Vi fokuserer på dem over 70 år, fremfor dem som faller fra i 60-årene
  2. Vi tror folk slutter å jobbe i stadig yngre alder, noe som er en myte
  3. Vi stakkarsliggjør eldre gjennom tilretteleggende tiltak

Blindspor 1: Øvre aldersgrense

På et prinsipielt og juridisk nivå er det sikkert interessant å diskutere om oppsigelsesvernet skal ha en grense på 72 år eller 75 år – eller fjernes helt.

I praksis er dette derimot av perifer betydning. De aller fleste har sluttet å jobbe lenge før de når disse grensene. Det som virkelig monner for AS Norge er å få arbeidstakere tidlig eller midt i 60-årene til å stå noen år lenger i jobb.

Det er høyst uklart hva økning av aldersgrenser i 70-årene gjør med sysselsettingen i 60-årene. Tilhengerne mener det vil ha en positiv smitteeffekt. Motstanderne mener det kan bli større skepsis til å ansette både 50- og 60-åringer. Utsiktene til vanskelige prosesser med eldre som ikke lenger fungerer kan være grunner til å velge yngre arbeidstakere.

Vi mener at dette er en mindre viktig diskusjon. Det er bra hvis flere 70-åringer jobber, men det er nødvendig at flere 65-åringer jobber. Uansett om øvre aldersgrense settes til 72 eller 75 år vil ikke dette være tilstrekkelig til å få mange til å stå lenger i jobb.

Blindspor 2: Myten om yngre pensjonister

Det er en utbredt oppfatning at vi slutter å jobbe stadig tidligere. Dette er rett og slett feil.

Dette var en trend, men som nå har snudd. Tall fra NAV for de senere årene viser en klar tendens til at folk nå står lenger i jobb. Tendensen er spesielt tydelig i alderen 63-64 år.

En medvirkende årsak er trolig pensjonsreformen som er gjennomført i privat sektor. Denne gir en klar pensjonsbelønning for å stå lenger i jobb og fleksibilitet når det gjelder å kombinere jobb og pensjon.

Er det så farlig at folk ikke har oppdaget at denne trenden har snudd? Ja, vi tror det kan være negativt.

For det første bidrar dette til å sementere myten om at eldre ikke henger med. Hvis man tror det faktisk er slik at stadig yngre folk forsvinner ut av arbeidslivet, så tenker man kanskje at det ikke er uten grunn. Men det er altså feil.

For det andre kan vi da komme til å overse at incentiver til å jobbe lenger, som pensjonsreformen i privat sektor, beviselig virker. Belønn folk for å stå i jobb, og de står i jobb. Når vi ser at dette virker, og at vi faktisk jobber lenger, bør vi se om det er mer som kan gjøres for å stimulere, for eksempel med skattesystemet.

Trenden er altså snudd. Folk står lenger i jobb. Nå må vi innrette oss slik at utviklingen fortsetter i riktig retning, noe den må, dersom vi skal kompensere for økende levealder og en kommende eldrebølge når etterkrigskullene snart skal pensjoneres.

Blindspor 3: Stakkarsliggjøring

Her tråkker vi nok på en del tær, men vi mener mange eldre blir stakkarsliggjort gjennom tilretteleggende tiltak som ekstra ferie- og fridager.

Vi ser altså at pensjonsreformen har stimulert tilbudssiden: Flere eldre vil jobbe. Da må vi passe på at etterspørselen ikke bremses. Jo flere fridager og ekstragoder eldre arbeidstakere skal ha, jo lavere blir sannsynligvis etterspørselen etter denne arbeidskraften.

Man kan jo stille spørsmål om det er dagens 60-åringer som har størst behov for ekstra ferie. Da vi i Econa nylig spurte om dette i en medlemsundersøkelse, mente flertallet at det er småbarnsforeldre som fortjener en ekstra ferieuke, ikke de eldre. Dette er oppsiktsvekkende.

I stedet for at eldre arbeidstakere skal feriere, bør de heller stimuleres til å holde seg faglig oppdatert. Still krav til de eldre, på linje med andre arbeidstakere. Send dem på kurs. Stimuler til ny læring. Verdsett kompetansen og erfaringen. Hva med å koble dem sammen med yngre kolleger som kanskje er bedre på moderne IT-løsninger i et slags omvendt mentor-forhold?

Eldre arbeidstakere bør rett og slett heller sendes på kurs enn på hytta.

Econa mener at alle særordninger for eldre bør gjennomgås. Mange er utdaterte og virker mot sin hensikt. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for særlig behov, gjennom hele karriereløpet. Men særordninger som i dag som skal bidra til at flere står lenger i jobb, kan virke mot sin hensikt.

Econas punkter

Econa vil unngå de tre blindsporene og fremmer tre forslag:

  1. Still like krav til eldre som til andre for å likestille deres bidrag og verdsettelse i arbeidslivet.
  2. Gjennomgå alle særordninger for eldre – de er trolig utdaterte og kan virke mot sin hensikt
  3. Avliv myter, som at avgangsalderen synker