En god leder – født sånn eller blitt sånn?

Er man født leder eller er det noe man først og fremst utvikler gjennom erfaringer og miljø? I siste nummer av Econas fagtidsskrift Magma skriver forsker Thomas S. Nilsen at genene vi er velsignet med, er viktig for våre lederegenskaper.

 

Studien viser at arvelige faktorer har større betydning enn familiemiljø. Dette styrker begrepet om «den fødte leder».

Et viktig spørsmål i tradisjonell ledelsesforskning er hvilke egenskaper en leder bør ha for å gjøre en god jobb. For å se på hvem lederne er og hvilke egenskaper de har, har man tradisjonelt spurt mye om sosialisering, utdannelse og kultur, altså påvirkning og livserfaringer. Samtidig er det et faktum at gener spiller en stor rolle i de fleste aspekter ved menneskelig adferd. Et kraftfullt verktøy for å forske på dette er tvillingforskning. Den ser på forskjeller mellom eneggede tvillinger og toeggede tvillinger, for å forklare i hvilken grad egenskaper er arvelige.

- I en studie gjort på et utvalg norske tvillinger, født i perioden 1915-1960, er konklusjonen at hvordan ledelse utøves delvis kan forklares av arvelige faktorer, sier seniorrådgiver ved Nasjonalt tvillingregister, Thomas S. Nilsen.

Studien konkluderer også med at betydningen av familiemiljø er ubetydelig.

- Det er overraskende, særlig siden sosial arv har vært sterkt fremhevet av samfunnsvitenskapen, sier Nilsen.

Nilsen understreker at funnene i studien peker på at man til en viss grad kan si at noen er ”fødte ledere”, men advarer mot å anse det som at noen er skjebnebestemte til å være ledere. Han tror en oppmerksomhet om hvilke medfødte egenskaper vi har kan gjøre det lettere å velge retning for utdanning og jobb, og samtidig vite hvor den enkelte må jobbe med seg selv for å bli en god leder.  Han peker også på at oppmerksomhet rundt genetiske egenskaper gjør det lettere å drive målrettet lederutvikling.

- Skal man utdanne ledere vil bedre kunnskap om lederskapets betingelser være viktig for både innhold og seleksjon til lederutdannelser, konkluderer han.

Hele artikkelen, med en gjennomgang av studien, kan du lese i Magmas nr 2/2014 http://www.magma.no, som kommer ut 25. mars 2014.

Kontakt: Thomas S. Nilsen.  E-post: ThomasSevenius.Nilsen@fhi.no