Etikk eller butikk?

Oljefondet sine etiske retningslinjer er både applaudert og kritisert, både for å tenke for mye etikk og for å tenke for mye butikk. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Finansavisen har de siste ukene hatt diverse oppslag om etikk er god butikk, eller om etikk og butikk rett og slett ikke hører sammen.

I 2005 kuttet Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ut tobakkaksjene sine fra porteføljen, basert på råd fra oljefondets etiske råd. Resultat er tydelig – oljefondet har tapt 10,6 millioner kroner.

Oljefondet har siden 2004 vært underlagt etiske retningslinjer. Disse har sagt noe om hvilke selskaper pengene skal investeres i, og hvilke bransjer Oljefondet ikke skal investere i. I 2005 inkluderte man tobakkselskaper i porteføljen over selskaper det ikke skulle investeres i.

Storebrand er blant selskapene som stusser over tapet til Oljefondet. Når Storebrand trekker seg ut av selskaper, investerer de nemlig direkte i andre liknende selskaper (dog med en “riktig” profil”) – det gjør at tapet blir mindre.

Investeringsdirektør Saugestad i Storebrand mener det virker som “(Oljefondet) måtte tape 10,6 millioner kroner fordi de ekskluderer en viss industri”. (…) det er fullt mulig å unngå lavere avkastning på bærekraftige investeringer (Finansavisen 14.5.2012, ss.4).

Så da er det så enkelt som at når Oljefondet trekker seg ut av et selskap eller industri så må det erstattes med selskaper som har en “lignende avkastnings- og risikoprofil (ibid)”. Eller er det egentlig så enkelt? Og handler det egentlig om etikk eller butikk? Handler det ikke om etikk og butikk?

Oljefondet sine etiske retningslinjer er både applaudert og kritisert, både for å tenke for mye etikk og for å tenke for mye butikk. Men det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Undersøkelser utført av både Storebrand, DNB og Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at både bærekraft og avkastning er viktig. Får man til en kombinasjon tror jeg vi har truffet gullfuglen.

Selv om Oljefondet ikke skal være en forlenget utenrikspolitisk arm for den norske regjering kan den likevel påvirke industriers etiske regelverk og moralske framferd. Det har de vist gjennom å trekke seg ut av selskaper som FMC Corporation og Potash Corporation of Saskatchewan. Her ble uttrekket begrunnet i de etiske retningslinjenes kriterier om å avstå fra å investere i selskaper som bryter grunnleggende etiske normer. Det ble vurdert dithen at det skjedde fordi selskapene kjøpte fosfat fra ikke-selvstyrte områder i Vest-Sahara. Og Oljefondet har på samme måte brukt gulrot når de har reinvestert i tidligere utelukkede selskaper som United Technologies Corp. Ved å reinvestere i tidligere utelukkede selskaper viser de på en god måte hvordan pisk og gulrot brukes om hverandre, og hvordan det kan bidra til at Norge, gjennom investeringer, bidrar til å gjøre etikk til butikk.

Oljefondet kan med andre ord påvirke holdninger og forretningsførsel til at det gode er også det økonomisk beste. Econa publiserte nettopp et intervju med Henrik Syse hvor han blant annet snakker om “dannelse”, et ord Syse mener er det viktigste ordet i norsk vokabular. Man trenger gode ledere som sier fra når det foregår noe de ikke kan stå inne for, og vi trenger gode forvaltere som har et godt etisk regelverk å støtte seg til slik at du faktisk tjener penger på å gjøre verden litt bedre.

Det handler med andre ord ikke om etikk eller butikk, men om etikk og butikk.