Etikk for blåruss

Administrerende direktør Bjørn Eidem skriver i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag at Siviløkonomene i 2007 gikk bort fra sin etikkplattform som baserte seg på regler for hvordan en siviløkonom skal handle i ulike situasjoner. Vi mente at en slik regelbasert etikkplattform var utdatert og hadde en uklar misjon. Dagens erkjennelse går på at det er evnen til etisk refleksjon med basis i grunnleggende prinsipper som kan hjelpe næringslivsledere og andre til å gjøre gode etiske valg i vanskelige situasjoner.

Foreningen ønsker å invitere til debatt om hvordan etisk refleksjon med basis i grunnleggende prinsipper kan være til hjelp for virksomheter, og samtidig synliggjøre farene ved å basere seg på detaljerte regler. Vi ønsker å engasjere politiske miljøer så vel som næringslivet og den enkelte leder i dette, for det er et problem at etikk i praktisk ledelse for ofte drøftes i svart og hvitt, uten de nyanser som alltid følger med reelle dilemmaer.

Virksomheter som har utviklet regler for hva man kan være med på begrunner dette ulikt. Det kan være at man mener at det lønner seg, at man unngår å komme i ansvarsposisjon eller man ønsker å være moralsk og få et godt omdømme. Som et konkret eksempel er det vanlig å ha regler mot barnearbeid. Nylig bidro Redd Barna i Danmark til å problematisere dette. Representanter for organisasjonen hevdet at noen ganger er alternativet til barnearbeid verre. Det kan være prostitusjon, organisert tigging eller kriminell virksomhet. Dersom man slavisk følger sin regel om å unngå barnearbeid vil man altså noen ganger gjøre vondt verre for barn.  Dersom man kombinerer etisk refleksjon med et generelt prinsipp om ikke å hindre barns muligheter til å utvikle seg og gå på skole vil man i mange tilfeller gjøre bedre etiske valg.

Spørsmålet er hvor grensen går mellom konstruktive grunnleggende prinsipper og retningslinjer, på den ene side, og detaljerte handlingsregler som reduserer vår evne til etisk velreflekterte valg, på den annen side.

Etisk refleksjon har å gjøre med evne og vilje til å analysere sin praksis og sine beslutninger ut fra et etisk perspektiv. Dette har igjen med å se hvilke parter som påvirkes av den beslutningen man er i ferd med å ta. En økonom vil vanligvis ta hensyn til andre parter dersom de utgjør en trussel eller en mulighet for ens eget prosjekt, men i den etiske refleksjonen er det viktig også å se hensynet til alle andre parter. Det er også viktig å ta hensyn til at kortsiktige og langsiktige konsekvenser av en beslutning kan være forskjellige, og kan ha ulikt fortegn for grupper av mennesker, for et enkelt samfunn eller globalt. 

Kan siviløkonomer bidra til økt etisk refleksjon og etiske prinsipper på sin arbeidsplass? Vi mener det, og påstår at siviløkonomer har gode forutsetninger for etisk refleksjon og analyse av problemstillinger ut fra et etisk perspektiv. Men det kan skorte på bevissthet og kjennskap til metoder for systematisk arbeid med etikk.

Siviløkonomer har ofte arbeid som er knyttet til forvaltning av verdier, beslutninger og avveiing mellom ulike hensyn. Selve kjernen i økonomifaget er hvordan knappe ressurser brukes mest mulig effektivt for å skape verdier for enkeltaktører og samfunnet. Jeg vil hevde at økonomi, fordi det handler om valg mellom alternativer, i sitt vesen er et etisk fag. Grunnleggeren av vårt fag, Adam Smith, kalte seg ikke økonom, men moralfilosof. Hans første store verk var «The Theory of Moral Sentiments», hans berømte «The Wealth of Nations» kom senere.  Hvorfor har da økonomer fått rykte på seg for å være lite etisk bevisste? Det har nok å gjøre med at foretaksøkonomiske hensyn, særlig på kort sikt, kan stå i kontrast til hensynet til sårbare grupper og miljø. Her ligger utfordringen.

Siviløkonomer lærer lite om dette i bedriftsøkonomiske kjernefag, men sammen med pensum i ledelsesfag og samfunnsøkonomi gir det siviløkonomer stor bredde og vurderingsevne. Siviløkonomenes analysekompetanse er et godt verktøy også for analyse av etiske problemstillinger. Ofte kan det være et spørsmål om å ta seg tid til og våge å løfte blikket, og diskutere problemstilinger med kollegaer. Konsekvensutredninger og tredobbel bunnlinje, hvor økonomisk, miljømiljømessig og sosialt resultat er likestilt, er eksempler på hvordan etisk refleksjon kan operasjonaliseres. Også her er siviløkonomenes kompetanse midt i blinken. Det er dessuten stadig mer vanlig å hevde at «etikk er god butikk». Og det er stadig viktigere for bedrifter å ha et godt omdømme i forhold til kunder, ansatte og samfunnet i sin alminnelighet. <?xml:namespace prefix ="o">