Få gevinster ved studier

Vi subsidierer studier i Norge, men det er viktig å huske at det er studentene selv som tar den soleklart største økonomiske kostnaden og risikoen ved å velge studier.

Nå er det ikke spesielt risikabelt å studere i Norge, men risikoen oppleves nok forskjellig i ulike miljøer. OECDs rapport «Education at a Glance 2012» viser at tendensen er at foreldres bakgrunn blir viktigere for å velge studier i Norge.

Det er et problem når det blir dyrere å studere enn å jobbe. Det er også usosialt om en ønsker like muligheter. For å illustrere, gjør vi et enkelt regnestykke for en 20-åring fram til vedkommende er 30 år. De fleste av oss tenker sjelden så langt. Starter 20-åringen uten høyere utdanning i offentlig sektor, gir dette en omtrentlig årlig inntekt på 260.000 etter skatt. På ti år blir det 2,6 millioner. For en 20-åring som har valgt studier, er total inntekt drøyt 2,3 millioner. (Fem års studier gir i sum inntekt på 700.000 gjennom stipend og gratis undervisning, fratrukket lån. 1.625.000 er inntekten for fem år i arbeid etter skatt.) Studenten ligger temmelig likt et studielån bak den uten studier og må vente i fem år før utdanningen har gitt positiv avkastning. Hvem tenker så langt når man er 20 år? Pensjon har man selvsagt ikke tenkt på.

Har man ikke «riktig» sosial bakgrunn, framstår utdanning fort som dyrt og unødvendig. Faktum er at utdanning stort sett er den beste investeringen du kan gjøre for deg selv og alle dem som befinner seg rundt deg. Det samsvarer med produktivitet, samfunnsdeltakelse, bedre helse og en hel rekke andre gode ting. Arbeiderpartiet har på våre spørsmål rettet mot studiefinansiering utmerket seg som særdeles svake på dette punktet. Er det sosialt? Og er det på tide at vi får politikere som tør å signalisere at kunnskap er viktig gjennom det enkle og symboltunge virkemidlet penger til bruker?

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen mandag 15.7.2013