Feilslutning at de eldre står i veien for de yngre utenfor arbeidslivet

- Slipp de unge til i arbeidslivet, skriver Tone Zander til NRK Ytring 5. august. Hun mener mange eldre sitter på for høy lønn i forhold til hva de produserer, og at det er viktigere å slippe unge utenfor arbeidslivet til. Vi er enige i at for mange unge står utenfor arbeidslivet. Samtidig er det ikke slik at de bare kan erstatte leder- eller fagposisjoner om en 65 åring skulle frigi plassen sin, sier fagsjef i Econa Joakim Østbye.

Businessmen having conversation in modern office

Se Tone Zanders innlegg til NRK Ytring 5. august her.

Behov for alle

Det er et feilspor å sette opp eldre arbeidstakere mot de unge utenfor arbeidslivet. Vi har behov for både unge og eldre, og de i midten. I noen tilfeller kan eldre som tviholder på sine posisjoner være til hinder for opprykk av yngre lederkandidater, men mange av de som står utenfor arbeidsmarkedet har ikke den nødvendige kompetansen til å ta disse jobbene. Det er ikke enten eller, men begge deler.

Vi må legge til rette for at man ikke støtes ut av arbeidslivet grunnet alder. Dette skjer i alt for høy grad i dag. Samtidig må vi sørge for at de som står utenfor får den kompetansen og oppfølgingen de trenger for å tre inn i arbeidslivet.

Norge trenger at flest mulig jobber. Det er en forutsetning for at vi også i framtiden kan opprettholde det velferdssamfunnet vi alle er så enige om at vi vil ha. Et samfunn som tar hånd om de fattige, med gratis skole, helsetjenester og velferdsgoder. Et samfunn som gir gode muligheter for alle. Men dette koster, og vi kan ikke belage oss på de samme inntektene fra oljen i årene som kommer. Vi må finne andre inntektsmåter, og vi må kanskje finne oss i å jobbe mer og lenger enn før.

Mange seniorer er ikke mette

Econa organiserer mer enn 20 000 siviløkonomer og masterutdannede økonomer. Disse jobber i alle mulige typer jobber og bransjer, men felles er at de er over middels opptatt av jobben sin. Mange kjenner seg nok ikke igjen i bildet som tegnes av denne gruppen som utdatert, uengasjert og overbetalt. De har fått ungene ut av huset, og flere oppgir at de har mer arbeidslyst enn på lenge. Men det gjelder selvsagt ikke alle. Spørsmålet blir derfor; hva kan vi gjøre for at flest mulig skal få muligheten til å jobbe, selv etter 50-60 ? Hva kan staten gjøre? Hva kan arbeidsgiverne gjøre? Og hva kan den enkelte selv gjøre? Og hva må til for at vi skal få økt mobilitet mellom ulike yrker, sektorer og bransjer når vi runder 50?

Lav mobilitet blant de over 50

Arbeidsmarkedet er avhengig av en viss mobilitet. Ingen er tjent med å stivne i sin jobb. Mobilitet i arbeidslivet kan bidra til at arbeidskraften kanaliseres dit den kaster mest av seg. Videre kan mobilitet bidra til økt kompetanseoverføring mellom arbeidstakere og bedrifter. Gjennom reallokering av arbeidskraft tilføres virksomheten ny kompetanse, som kan komplementere den allerede eksisterende kompetansen i virksomheten. Samtidig kan en ny arbeidsplass gi den ansatte nye faglige impulser, som igjen kan bidra til å heve arbeidstakerens faglige nivå. Slik vil tilstrekkelig grad av mobilitet bidra til å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Samfunnet er dermed tjent med et visst nivå av mobilitet, også blant de eldre.

Dette fordrer at barrierene for å skifte jobb senkes. Blant annet må pensjonsordningene i offentlig sektor reformeres ytterligere for å unngå unødige innlåsingsmekanismer.

Samtidig ser vi at kompetanse er det sentrale stikkordet. Det gjelder enten du er gammel eller ung. Kompetansebehovet endrer seg stadig raskere i alle sektorer og bransjer, og vi må alle holde oss oppdatert. Her har både staten, arbeidsgiverne og den enkelte arbeidstaker har et ansvar.

Må ønske å lære nye ting

På oppdrag fra Econa har NyAnalyse nylig intervjuet 10 ledere i private virksomheter, samt gjennomført en kvantitativ undersøkelse med 100 daglige ledere i Norge.

Resultatene viser at arbeidsgiverne mener at ansatte over 50 år er verdifull arbeidskraft i form av at de har lang erfaring, har et stort nettverk og at de er stabile. Samtidig opplever mange av lederne at yngre eldre og seniorer har et mindre ønske om å lære nye ting sammenlignet med yngre ansatte. Dette er et tankekors, da lederne oppgir at de som er villig til å prøve nye ting, etterfulgt av å være endringsvillig og å være faglig oppdatert, er de viktigste tiltakene de over 50 år kan gjøre for å være attraktive i arbeidsmarkedet.

Econa foreslår følgende tiltak:

  1. Personlig utdannelseskonto: Myndighetene bør gjøre det obligatorisk at alle ansatte har en personlig utdannelseskonto til etter- og videreutdanning. En slik konto vil finansieres av arbeidsgiver og arbeidstaker.
  2. Oppjustere aldersgrensene i Lånekassen: Myndighetene bør heve aldersgrensen i Lånekassen for når støtten begynner å reduseres. Per i dag er aldersgrensen på 45 år.
  3. KompetanseFUNN: Myndighetene bør innføre en skattefradragsordning for arbeidsgivere som investerer i de ansatte sin etter- og videreutdanning.
  4. Dagpenger og studiestøtte ved nye kompetansebehov: Myndighetene bør gjøre det lettere å kombinere utdanning og dagpenger fra NAV under enkelte omstendigheter, for eksempel i tilfeller hvor en ansatt har blitt sagt opp.
  5. Økt satsting på digital etter- og videreutdanning: Myndighetene bør øke midlene til digital etter- og videreutdanning. Dette kan for eksempel gjøres gjennom kompetansepluss-ordningen. Man kan også gi økt skattefradrag for digital kompetanseheving gjennom KompetanseFUNN.
  6. Lavere arbeidsgiveravgift for ansatte over 60 år.
  7. Beholde den øvre aldersgrensen i arbeidslivet på 72 år. Dette er viktig for at arbeidsgiverne ikke skal være redde for å ansette folk som er 55-60 år.
  8. Ytterligere reformere pensjonsordningen i offentlig sektor for å øke mobiliteten mellom sektorer.

Vi tror dette kan bidra i positiv retning. Samtidig er dette en sammensatt utfordring, med mange mulige løsninger og tiltak. Men er ting er sikkert; vi kan ikke bare se på og tro at det løser seg av seg selv. Vi trenger både unge som eldre i arbeidslivet, og det ene utelukker ikke det andre.

Se også Econas debatt under Arendalsuka 15. august 2018: Ny jobb etter fylte 50?