Født sånn eller blitt sånn - noen tanker om ledelse

I forbindelse med at jeg i sommer skiftet jobb fra en administrerende direktørstilling til en annen, fra Bedriftsforbundet til Econa, har jeg stilt meg det samme spørsmålet som flere før meg. Hva er det som gjør at enkelte blir gode ledere, er de født som ledere eller har de lært seg det gjennom teori og praksis? Og hva er viktigst av teori og praksis, kan man i det hele tatt lese seg til å bli en god leder?

Jeg sitter ikke med fasiten, om det skulle finnes en slik, men ut fra egen erfaring vil jeg påstå at du neppe kommer utenom en god porsjon prøving og feiling på veien til å bli en god leder. Er det noe som har formet meg som leder så er det gode ledere jeg selv har hatt som har vært gode mentorer og eksempler til etterfølgelse, og ikke minst dårlige ledere som har inspirert til at ”dette kan jeg jaggu klare bedre selv”.

Jeg tilhører nemlig den gruppen ledere som ikke kan vise til en CV med tunge kurs og universitetseksamener i ledelse. For meg blir derfor heller ikke ledelse noe man blir ferdig utdannet i. Etter 20 år som leder, jobber jeg fremdeles med å bli bedre, jeg er en bedre leder i dag enn jeg var i går, og i morgen er jeg forhåpentligvis enda bedre.

Teoretisk kunnskap

På den annen side er jeg ikke blind for at teoretisk kunnskap om ledelse er viktig. Mange studier, blant annet siviløkonomstudiet, gir kandidatene et godt akademisk grunnlag for å lede. Ledelsesfag går igjen i de fleste fag både på bachelor og masternivå. Men dette er ikke nok. Det er først når du utøver ledelse i praksis den virkelige læringen begynner.

En god leder må, i tillegg til å ha faglige, strategiske og beslutningsdyktige evner, også kunne motivere, utvikle og tiltrekke seg kompetente medarbeidere. Det menneskelige perspektivet i ledelse må derimot utøves og erfares. Jeg har sett eksempler på ledere som har vært gode fra dag en, men også de som aldri ville greie å bli gode ledere.

Sterke personligheter

Noen ledere synes å lede utelukkende ut fra en sterk personlighet, men dette er neppe å anbefale.

Sterk personlighet er en ting, men den bør kombineres med evne til empati, til å kommunisere på alle plan og til å motivere og engasjere. I tillegg er det en fordel om man har en god porsjon humor, nok energi og velutviklede sosiale antenner.  Sterke personligheter har også ofte en annen viktig lederegenskap, trygghet. Jo tryggere man er på seg selv og sine lederegenskaper, jo tryggere er man i lederposisjonen. Er man usikker på sin lederrolle har man dårligere forutsetninger for å utøve god ledelse.

Moderne ledelse

Det er min erfaring at det er mer krevende å være leder i dag enn da jeg var fersk leder for 20 år siden. I tillegg til ”faget/bransjen” du skal lede må du kunne så mye mer. Autoritetsbildet er endret, organisasjonene er flatere, mer demokratiske og åpne. Den tid hvor lederen kan gjemme seg bak en rød lampe over døren er for lengst forbi. Og heldigvis for det.

Ledelsesteorier og ledelseserfaring er viktige, men mange ledere undervurderer de kommunikative egenskapene som kreves i dag. Og da snakker jeg ikke bare om de verbale, men også det å vite hva og hvor man skal og kan kommunisere. Sosiale medier er og blir viktige kommunikasjonskanaler i tiden fremover for å nå alle målgrupper.  Hvilke tekniske muligheter har jeg til å nå ut til flere, og med hvilket budskap? ?  Kunnskapen om nye kommunikasjonsmåter er viktig for ledere som ikke er født i Facebook-alderen.

Kriseledelse

Et viktig eksempel på god ledelse kommer tydelig til uttrykk ved krisehåndtering. Som på andre felt tror jeg også her at øvelse gjør mester. Å øve på kriser gjør deg mer trygg på hvilke beslutninger som må tas og hvilke som kan utsettes. Når sekundene teller er prioritering alfa og omega, og selv den mest motiverende, inspirerende og strategiske leder vil bli satt på prøve. Da er det godt å ha tenkt gjennom og øvet på det uforutsette. I etterkant av 22. juli er det nok flere bedrifter som har sett behovet for dette, slik som vi i Econa. Vi jobber i disse dager med en kriseberedskapsplan og selv om jeg håper den aldri vil bli tatt i bruk, vil den gjøre meg som leder tryggere dersom en krise skulle inntreffe.

Råd til de studerende 

Til slutt vil jeg gjerne komme med et råd til kommende ledere. Ofte ser vi at ledere i både næringsliv og politikk ble tidlig brynet på jobben. Verv som speiderleder, elevrådsrepresentant, revysjef, treningsinstruktør m.m. gjør at mange ganske tidlig får muligheten til å finne ut om de trives i lederrollen. Selv tror jeg dette er en viktig erkjennelse. Trives du med å lede så vil du gjerne ha de naturlige evnene til å motivere og inspirere. Et godt råd til studenter som har en lederspire i magen er derfor: Begynn så tidlig som mulig å ta lederposisjoner i studiet, gjerne gjennom forskjellige frivillige verv. Meld deg som leder til styrer og studentgrupper. Dette gir en unik erfaring som vil gjøre deg til en bedre leder.