For mange økonomistudier i Norge?

Rektorene Tom Colbjørnsen ved BI og Frøystein Gjesdal ved NHH uttalte til DN fredag 6. desember at det store antallet studiesteder i Norge som tilbyr studier i økonomi og administrasjon er en trussel mot studiekvaliteten.

De mener at det kun er rom for to handelshøyskoler som er store nok til å hevde seg på høyt europeisk nivå. Dette møter motbør av leder og nestleder i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), Bjarte Ravndal og Espen Gressetvold i dagens DN (12. desember). De stiller seg kritisk til ønsket om å gå i retning av et sterkere duopol med BI og NHH.

Dette er vi enige med Ravndal og Gressetvold i. Samtidig må vi våge å stille spørsmål ved om det er for mange som tilbyr økonomistudier i Norge. I dag tilbys bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved hele 35 studiesteder og masterstudiet ved 11 læresteder. Antall skoler som tilbyr dette har økt jevnt og trutt over de senere år. Årsaken er enkel; arbeidsmarkedet for økonomer har vært stabilt godt og utdannelsen gir en allsidig kompetanse med mange karrieremuligheter. Samtidig er økonomi- og administrasjonsutdanningene økonomisk gunstige for institusjonene.

All erfaring tilsier at sterke fagmiljøer som hovedregel er viktig både for kvaliteten på forskningen og undervisningen. Utviklingen med stadig flere studiesteder er derfor bekymringsfull. Kunnskapsdepartementet bør derfor sette en begrensning for opprettelse av flere økonomistudier og heller ha som mål at de skal reduseres på sikt. Faglig kvalitet må stå i høysetet, og det er ingen menneskerett å ha en handelshøyskole i nabolaget.

For mange økonomer?

Mange økonomiutdanninger fører også til mange økonomiutdannede. SSB kom tidligere i høst med en fremskriving som viste at det vil bli et overskudd på 38 000 masterutdannede økonomer i 2030. Dette står i kontrast til tidligere tall fra Kunnskapsdepartementet (2010), hvor de fremhevet at det var betydelig ubalanse på nasjonalt nivå innen tre utdanninger av en viss størrelse; lærere, teknologisk og naturvitenskapelig utdanning, herunder ingeniører og høyere økonomisk administrativ utdanning. «Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn arbeide for at utdanningstilbudet innen disse utdanningene utvides», står det å lese på side 83 i rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020. Hva som er riktig er ikke godt å si, men SSBs tall er en ren fremskriving som i liten grad tar hensyn til de endringer som vil skje i arbeidslivet frem mot 2030.

At høyt utdannede økonomer jobber i alle typer bransjer og bidrar til å skape nye arbeidsplasser gjør det ekstra vanskelig å anslå behovet. Likevel er det grunn til å ta analysen på alvor. Samfunnsøkonomisk er det best om tilbuds- og etterspørselskurvene sammenfaller innen alle fagområder. Da utnytter man kompetansen mest mulig effektivt. Dette er imidlertid ikke like lett i praksis. Hvem vet hvordan samfunnet ser ut om 20-30 år og hvilke behov vi står ovenfor? Det vi kan si med rimelig sikkerhet er at det vil stilles stadig høyere krav til kompetanse, og at det vil være stor etterspørsel etter både spisskompetanse og breddekunnskap. Her stiller masterutdannede økonomer sterkt. Vi er derfor ikke bekymret for fremtiden. Samfunnet har bare godt av flere økonomer, vel og merke så lenge kvaliteten er høy. Vi bidrar til høy verdiskaping – og vi bidrar til å gjøre andre gode.