Fortsatt gode karakterer som gjelder!

Vår fagsjef Joakim Østbye gikk gjennom noen av de viktigste funnene fra studentundersøkelsen. Og det viser seg at det fortsatt er gode karakterer som gjelder.

Econa gjennomfører årlig en undersøkelse blant studentmedlemmene med spørsmål knyttet til studiehverdagen og forventninger til tiden etter studiene. Årets undersøkelse ble sendt ut i månedsskifte mai-juni og ble besvart av om lag 1400 økonomistudenter. Her er noen av hovedfunnene.

  • Jevnt over tilfredse: De aller fleste er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Resultatene ved de ulike lærestedene er jevnere enn to foregående år. Størst positiv endring er det for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), som går fra bunnplassering to foregående år til topp tre i år. Handelshøgskolen ved NMBU og NHH går noe tilbake fra topplassering til omkring på landssnittet. Hva dette skyldes er usikkert. Landssnittet er så å si identisk med de to foregående år.
  • Tidsbruken øker: Mens bachelorstudentene oppgir i snitt oppgir å studere 34,1 timer i uken, er snittet for masterstudentene 39,8 timer i uken. Dette er en økning på henholdsvis 5,0 og 5,3 timer fra i fjor. Det kan tyde på at studiestedene har gjort grep for å få opp studieinnsatsen. Størst økning på bachelornivå er det ved Handelshøgskolen i Bodø, Handelshøgskolen ved UiS og CBS. På masternivå er økningen størst ved HBV og Handelshøyskolen i Trondheim.
  • De beste studerer mer: I gjennomsnitt studerer A-studentene på masternivå 5,9 timer (7,0 timer i median) mer enn C-studentene per uke. Alle grupper oppgir å bruke mer tid på studiene i år enn i fjor. Økningen fra i fjor var henholdsvis 4,2, 6,0 og 4,6 timer for C-, B- og A-studentene.
  • Høye karakterer: Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtok i 2014 nye og strengere karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver med implementering fra og med våren 2015. Det gjenstår å se om man med dette oppnår den tilsiktede bruken av karakterskalaen (herunder en kraftig reduksjon i A- og B-andeler).
  • Tilfredsheten med foreleserne øker: Opplevd foreleserkvalitet har økt noe fra i år til i fjor. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Bemerkelsesverdig er det at studiestedene i utlandet på ett år har gått fra topp til bunn når det gjelder hvordan forelesningene bringer praksis inn i teori og om foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen.
  • Fortsatt misfornøyd med tilbakemeldingene: Omfang av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Landssnittet er faktisk noe tilbake fra i fjor, og det er bekymringsfullt. Nå må studiestedene ta grep for å bedre på dette området, som har så mye å si for studentenes læringsopplevelse og – utbytte.
  • Benytter seg av undervisningen: 66 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 3 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen.
  • Over halvparten har fått jobbtilbud: 53,8 prosent av 5. årsstudentene oppgir å ha fått jobbtilbud på undersøkelsestidspunktet. Det er en svak nedgang fra i fjor (56,4 prosent). Andelen varierer mellom lærestedene – fra omkring 25 prosent til 70 prosent.
  • Arbeidsmiljø, karrieremuligheter i selskapet og utfordringer i jobben er viktigst for studentene ved valg av jobb. Dernest kommer lønn og trygghet, og helt sist kommer muligheter for å jobbe i utlandet.
  • Mange med lederambisjoner: 7 av 10 oppgir å ha lederambisjoner og 6 av 10 mener at utdannelsen har gitt dem faglig grunnlag for å bli en god leder.
  • Få vil starte egen virksomhet: Kun en av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste 10 årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Dette er en tendens vi ikke ønsker og som vi ber lærestedene om å ta på alvor.