Fra dagens oljeeventyr til fremtidens innovasjonseventyr

Den 17. juni holdt Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge sin årlige innovasjonstale. Tiltakene som ble presentert skal bidra til å ta Norge fra krisen og inn i fremtiden. Skal vi lykkes med dette og gjøre kunnskap til den nye oljen må noen av tiltakene strammes opp.

Skrevet av: Nina Riibe, adm. dir i Econa og Tor W. Andreassen, leder av Econas fagutvalg.

Det har ligget olje på norsk sokkel lenge før landet ble befolket og nasjonen Norge ble til. Oljeeventyret startet derimot først når vi lykkes med å utvinne, forelde og eksportere den. Selv om eventyret har hjulpet oss å bygge mer enn halve kongeriket og vil være viktig en stund til nærmer det seg slutten. Vi må altså finne nye bein å stå på og som statsminister Erna Solberg så treffende oppsummerer; Statsbudsjettet trenger langt flere virksomheter som bidrar til budsjettet enn som lever av budsjettet.

Kunnskap har lenge blitt omtalt som den nye oljen. I dag kommer 80% av BNP fra tjenesteytende sektor og skal et høykostland som Norge lykkes i fremtiden må vi være i stand til å eksportere kunnskapsintensive varer og tjenester. For at dette skal bli et nytt eventyr må også kunnskap utvinnes, foredles og eksporteres. Det skjer gjennom innovasjon.

Haugli lister i sin tale opp en rekke tiltak, blant annet hvordan det offentlige kan bidra til innovasjon. Et av forslagene er en offentlig låneordning. Vi er helt enige i at det finnes for lite risikovillig kapital i Norge, men vi mener løsningen ligger et annet sted. I stedet for at byråkratiet skal bygge opp en sterk kompetanse på risikovurdering bør vi benytte de sterke fagmiljøene vi allerede finner i banksektoren. En ny offentlig låneordning bør derfor utvikles og baseres på dagens banksystem.

Offentlige innkjøpsordninger har historisk blant annet bidratt etableringen av Silicon Valley som innovasjonens mekka. Dette er likevel bare halve historien bak suksessen. Universiteter og forskningsmiljøer i verdensklasse omkranser Silicon Valley og har bidratt med nye tekniske løsninger. I Norge har vi primært NTNU i Trondheim som kan spille en tilsvarende rolle. På tross av topp kvalitet blir det for smalt til å stå alene. I et lite land som Norge må vi altså samarbeide tettere og bygge forskningsmiljøer som kombinerer det tekniske og det kommersielle – og skaper verdi av kunnskap som råvare.

Norge har gjennom hele sin historie vært en eksportnasjon. Helt fra tømmer og fisk til den nevnte oljen. Når vi nå må gå fra eksport av generiske varer til eksport av kunnskap og tjenester vil det kreve en annen kompetanse. Et nasjonalt eksportsenter er derfor en spennende og riktig tanke, men her venter vi i spenning på at Haugli skal bli tydeligere i beskrivelsen av et slikt tiltak.

Det er fint at innovasjon er et offentlig satsingsområde, men det kan ikke bli en offentlig oppgave alene. Skal vi lykkes med innovasjon må offentlig sektor og privat næringsliv samarbeide med forskningsmiljøer innenfor både økonomisk-administrative- og teknologiske fag. Kun på denne måten kan vi skape varer og tjenester som utløser etterspørsel og betalingsvilje. Kun på denne måten kan vi skape et nytt norsk eventyr.