Frivillig innsats redder økonomien

For akkurat ett år siden stod jeg foran en klasse med 15-åringer på Slåtthaug skole i Bergen og snakket om at de bør ta styringen over egne penger. Jeg fortalte hvor viktig det er å ha oversikt, prioritere og planlegge, slik at de kan ha kontroll over egen økonomi. Hvorfor gjorde jeg dette, jeg som er siviløkonom, styreleder i Econa og daglig leder i Kirkens Bymisjon? Er dette viktig?

Av Arne Liljedahl Lynngård, styreleder i Econa

Det er ikke bare penger man arver av sine foreldre, man arver også gode og dårlige økonomivaner. Antall nordmenn med forbruksgjeld øker, og flere får betalingsproblemer. Luksusfellen går i sin 19. sesong, og søkerne blir flere og yngre. Alt tyder på at for mange har store utfordringer med å få kontroll på egen økonomi. Årsakene kan ligge i lav kunnskap, interesse eller holdninger. Dette er en samfunnsutfordring som kan ha alvorlige konsekvenser, både for enkeltindividet, familier og samfunn.

Econa er en forening der siviløkonomer og masterutdannede økonomer har en ting til felles: De er eksperter på økonomi. Hva er vel mer naturlig enn å gi av sin kompetanse tilbake til samfunnet? Derfor satte foreningen i gang prosjektet Økonomiglede, som går ut på at medlemmene på frivillig basis underviser ungdomsskoleelever i hele landet i personlig økonomi. Og navnet er ikke tilfeldig. Det skal være lystbetont og enkelt. Det er viktig at ungdom får lyst til å ha kontroll på egne penger der de er i livet akkurat nå. Kommer de skjevt ut, kan det få fatale følger i mange år framover. For å hindre det, må vi inn tidlig med kunnskap og holdninger, og de unge må oppfatte det som relevant i hverdagen sin. Det har ikke manglet på engasjement fra Econas medlemmer. Økonomiansvarlige, markedssjefer, toppledere, finansanalytikere, studenter, pensjonister, ja, alle grupper av medlemmer har meldt seg som økonomitrenere. Det varmer mitt hjerte, at medlemmene ønsker å bidra til et så viktig samfunnsoppdrag.

Frivilligheten er stor blant nordmenn. Blant Akademikernes medlemsforeninger og i organisasjonslivet for øvrig, opplever vi at folk engasjerer seg og bidrar. Folk stiller opp som idrettstrenere, besøksvenner, redningsarbeidere, de er rett og slett med og redder liv og helse. Dette ser jeg mange eksempler på i jobben min i Kirkens Bymisjon. Uten alle de frivillige hadde vi ikke kunnet tilby det vi gjør for vanskeligstilte i Bergen og 40 andre steder/byer i Norge.

Frivilligheten engasjerer også Econas medlemmer. De er villige til å gjøre en innsats selv om de har tidsklemmer og krevende jobber. Noen har arbeidsgivere som ser på oppdraget deres som en del av jobben, det gir merverdi både for arbeidstakeren og bedriften. Andre avspaserer eller presser det inn mellom møter og rapporteringer, selv om det betyr å jobbe ekstra utover kvelden. Dette sier meg at engasjementet til økonomer går langt utover bunnlinjer og avkastning. Mange finner verdi i å gjøre noe helt annet.

Til nå har 130 økonomitrenere besøkt over 300 klasser i 14 fylker siden 2017, fra Kristiansand i sør til til Karasjok nord. Det betyr at rundt 7 500 elever har fått undervisning i Økonomiglede.

Men det aller viktigste er at skolen tar personlig økonomi på alvor. Vi har hatt møter med Kunnskapsdepartementet og ledelsen i utdanningskomiteen på Stortinget. Det er gledelig å se at personlig økonomi har fått plass i forslaget til de nye læreplanene som kunnskapsministeren kunngjorde for et par uker siden. Innsatsen har nå betalt seg.

Forslaget til læreplaner skal nå på høring, og skal etter planen tas i bruk fra skolestart høsten 2020. Vi vil følge høringsrunden tett for å sikre at de positive forslagene blir en del av de endelige læreplanene.

Så svaret på mitt innledende spørsmål blir: Ja, det er viktig at jeg og de 130 andre økonomitrenerne er ute i skolen og gir av vår kompetanse. Så får vi bare håpe at vi kan stimulere elever, skolen og de voksne hjemme til å unngå å havne i økonomisk uføre.

Innlegget ble publisert på Akademikerbloggen 11. april 2019.