Halve kongeriket og vår frihet

Når vi i disse dager feirer hundreårsjubileet for kvinners stemmerett, faller det naturlig å spørre om full likestilling mellom kjønnene er oppnådd i vårt samfunn. Sett i et hundreårsperspektiv er meget blitt mer fritt og likestilt her i landet. Ennå gjenstår likevel noen mektige mannsbastioner, innen akademia, arbeidsliv og kapitalen spesielt.

Inntoget av kvinner innen nær sagt samtlige disipliner av høyere utdanning gjør at det er all grunn til å tro at de viktigste stillingene innen akademia snart vil være vel så likestilt som samfunnet for øvrig. Utfordringene med rekruttering til professorater og liknende er fremdeles reelle, men gitt trenden er det mer grunn til bekymring for den delen av samfunnet som råder over kapitalen – her forstått spesielt som finansverdenen. 

Vi i Econa organiserer særlig de faggrupper som forvalter det meste av finansformuene her i landet, være seg offentlig, privat eller ideelt eiet kapital. Våre medlemmer «kan kapital og ledelse». Hele 2/3-deler er ledere i de virksomheter hvor de er ansatt. Som akademikere flest er andelen ansatt i fulltid meget høy. Kun 5 prosent av kvinnelige akademikere arbeider deltid, mot 40 prosent i samfunnet totalt. Og fulltid må til dersom man skal innta og beholde de mest innflytelsesrike rollene.

Nettopp denne erkjennelsen gjør det nødvendig for oss å rope varsku. Når det midt i stemmerettsjubileet også nærmer seg stortingsvalgkamp, er det særlig kunnskapspolitikken som engasjerer oss. Norge trenger et tilpasningsdyktig utdanningssystem og en mer helhetlig kunnskapspolitikk. 

Kunnskapspolitikken må starte fra tilbudet før formell skolegang, altså i barnehagene, og den må omfatte de høyeste og mest avanserte utdannings- og forskningsvirksomheter. Sammenhengen i prioriteringen av kunnskap er viktig for bedre kvalitet på all utdanning, og for å sikre norsk konkurransekraft og nyskaping av arbeidsplasser. Det må lønne seg å studere til de høyeste nivåer, fordi norsk velferd og vekstevne er avhengig av at man stadig kan hevde seg internasjonalt.

Sett med «kjønnsbriller» blir dette ekstra viktig. Det er høy formell og relevant utdanning som sikrer kvinner adgang til samfunnets ledende posisjoner – ikke bare innen byråkrati, organisasjonsliv og politikk. Det er den høyt utdannede befolkningen som sikrer samfunnet høy inntekt per arbeidstime. Kunnskapen omsatt i produktive arbeidstimer forsvarer vår velferd. Skal velferdsfinansene kunne bli bærekraftige i møte med eldrebølge og økt konkurranse, må vekstevnen og produktiviteten i norsk økonomi styrkes ytterligere. Arbeidstiden må opp og verdien av arbeidstimene må holdes på høyt internasjonalt nivå. 

I den norske og nordiske modellen, er det mange likninger som bidrar til suksessformelen – men ingen av dem går opp uten høy sysselsetting til høye priser pr arbeidstime. Derfor kom det en alvorlig utfordring på bordet da Finansdepartementets Perspektivmelding ble presentert tidligere i vår: Antall arbeidstimer i befolkningen må økes samtidig som vi opprettholder verdien av det utførte arbeidet.

Mye medvirker til et velfungerende arbeidsliv. Vi tar gjerne til orde for friere arbeidstidsbestemmelser og mer individuelt fastsatte lønninger. Begge deler er nødvendig, men ikke tilstrekkelige betingelser for økt produktivitet og et mer inkluderende arbeidsliv. Målet er at flest mulig får utnyttet sin arbeidsevne og kompetanse.

Selv om menn i dag gjør seg mer gjeldende i barns oppvekst, vet vi at kvinner ofte er dem som lar arbeidet vike for omsorgen for egne barn. Veien til bedre likestilling og mer varig velferd krever at vi stadig tenker på hvordan god familiepolitikk kan virke sammen med hva som sikrer satsingen på høy utdanning og yrkesdeltakelse.

I disse dager synes det klart at den beste barne-, familie-, og likestillingspolitikk går gjennom økt satsing på kunnskap. Utvidet undervisningstid, eller om man vil «ordentlig skole» må til i større deler av den tiden barna uansett er på skolen. Dersom mer av den reelle skoledagen, for mange helt fra 07.00 - 17.00 faktisk blir verdt tiden borte hjemmefra, da vil flere foreldre kunne bli trygge på balansen mellom arbeid og familie.  I dag er ikke denne tilliten til stede. 

Vi er alle opptatt av å sikre bærekraften til den norske velferden. Foruten oppmerksomhet om hvordan den økonomiske verdiskapingen kan opprettholdes og økes i årene som kommer, vil smartere bruk av fellesskapets ressurser bli stadig viktigere. 

Kunnskapen tilegnet gjennom høy utdanning er dessuten nøkkelen til kvinners vei mot økt innflytelse over kapitalen – akkurat slik den har vært det for kvinners vei til nær sagt alle andre friheter vi kjenner og feirer i disse jubileumsdager.

 TomTomTom signaturTom signatur

– Tom Bolstad, adm.dir. i Econa