Har det vært flat læringskurve i høyere utdanning?

November er godt i gang og den lenge varslede andre bølgen med smitte er over oss. Eksamen er et sikkert høsttegn for landets studenter, men i år er det stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen.

Har det vært flat læringskurve i høyere utdanning?

Av Live Olsen Hølmo, leder og Mare Rønnevik nestleder, Econas studentutvalg

Da pandemien traff oss i mars var det mange som gjorde en fantastisk innsats for å finne nye løsninger i en krisesituasjon. Universitetene og høyskolene skal ha honnør for at de fant løsninger som gjorde at årets avgangsstudenter kunne avslutte studiene som planlagt og vi andre kunne holde progresjonen oppe. Når vi nå star foran runde to med eksamensgjennomføring og pandemi kan det se ut til at denne utviklingen har stoppet opp.

For studentene betyr eksamen mer enn neste kvartalsrapport. Konsekvensene føles uendelig mye større når det kan få betydning for jobb- og karrieremuligheter i konkurranse med andre studenter. At dopingtester kommer uanmeldt er greit, det er jo litt av poenget, men eksamen skal ikke bare være en kontroll. Det skal være en mulighet til å vise fremtidige arbeidsgivere at vi har opparbeidet kunnskap og forståelse i faget.

Med siste runde med innstramminger opplevde studenter å få flyttet sin eksamen fra november til januar, og skillene mellom studiestedene er store. Vi etterlyser en tettere dialog mellom studiestedene for å finne gode løsninger i fellesskap og sørge for en rettferdig konkurranse mellom studentene. Læringsmålene er nesten identiske og tittelen vi får er den samme, likevel er det nå store forskjeller på eksamensform. Enkelte steder tviholdes på skoleeksamen, med eller uten utsettelser, mens andre i samme fag har endret til hjemmeeksamen.

Enkelte læresteder har planer om å avholde skoleeksamen dette semesteret, uten å ha konkrete løsninger for studenter som havner i karantene eller blir smittet. Det kan få store konsekvenser for enkeltstudenten. I følge Teknas kartlegging svarer halvparten av studentene at de vil møte på en skoleeksamen med symptomer. Dette er selvfølgelig en smitterisiko i tillegg til et ekstra stressmoment for de som ikke er smittet. Flere av disse er også lagt i desember, slik at eventuell smitte fort får konsekvenser for hjemreise og julefeiring.

Heldigvis har statsråden for høyere utdanning, Henrik Asheim sett de samme utfordringene som oss og adressert en del av dem. Vi håper studiestedene nå følger opp. Studenter som begynte på bachelor i fjor hittil fått en av tre eksamener berørt av ulike koronatiltak. Tiltakene fra Asheim er altså en god start, men det bør også stilles krav til helt andre tiltak for våren.

For å løse disse utfordringene foreslår Econa følgende tiltak:

- Gjennomføringen av eksamen må gjøres på en trygg måte. Om tilgangen på hurtigtester blir bedre bør det vurderes om disse skal brukes før eksamensavviklingen.

- Det må på avklares hvilke muligheter studentene har for gjennomføring av eksamen på senere tidspunkt. Disse løsningene må sikre at studieprogresjon kan opprettholdes så langt det er mulig.

- Planlegging av eksamensgjennomføring må ha større forutsigbarhet mtp form og tidspunkt for gjennomføring. Alternativer må være kjent i forkant, samt hvilke frister som gjelder for beslutning.

- Eksamensformer som reduserer risikoen for fusk. Bruk av ulike datasett i kvantitative fag, krav til å vise utregning, håndskrevne besvarelser og uttrekk til muntlig høring kan være eksempler på slike tiltak.

- Prosessevaluering gjennom semesteret vil gi studenten en bedre anledning til å vise sine ferdigheter og samtidig fjerne noe av presset på behovet for skoleeksamen og kunne forhindre fusk.