Historisk lav begynnerlønn blant siviløkonomer

Begynnerlønnen målt opp mot folketrygdens grunnbeløp (G) viser at lønningene blant nyutdannende er under 1980-nivå, til tross for 5-årig utdanning.

Grunnbeløpet (G) ligger til grunn for norske trygde- og pensjonsytelser, og berører med det inntektsutviklingen til ca. én million pensjonister.  G ble innført i 1967 og reguleres hvert år i mai. Det er et mål at G skal reguleres i takt med forventet lønns- og prisutvikling blant yrkesaktive.

I perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle yrkesgrupper 4,2 prosent per år. Det er altså ikke urimelig å bruke G som en indikator på årlig lønnsvekst blant alle yrkesaktive.

I 2010 er grunnbeløpet 75.641 kr og siviløkonomers gjennomsnittlige begynnerlønn (inkludert bonus/provisjon, i privat sektor) 417.331 kr – noe som tilsvarer en begynnerlønn på 5,52 G. Grafen under viser utviklingen i begynnerlønn blant våre medlemmer versus G-beløpet. Stigende kurve viser at begynnerlønnen vokser mer enn G og en tilsvarende synkende kurve viser at G vokser raskere enn begynnerlønnen. 

GlønnGlønnGlønn

Årsaken til fluktuasjonene i kurven over stammer fra endringen i gjennomsnittlig begynnerlønn. Mens G-beløpet får et årlig påslag som skal tilsvare generell lønns- og prisvekst, vokser begynnerlønn med vekslende styrke og har i flere perioder ligget stille.

Det er kanskje ikke overraskende at nyutdannende i gjennomsnitt opplevde svært gode vilkår på toppen av ”jappetiden” (1987). En startlønn på 6,4 G hadde utgjort ca. 483.000 kr med dagens G-beløp. Siden har det med få unntak gått jamt og trutt nedover. Siste store løft i begynnerlønningene kom i 2007, da høykonjunktur og bra arbeidsmarked falt sammen med omleggingen til 5-årig studium og færre uteksaminerte kandidater enn vanlig.

Ser man på hele perioden 1980-2010 under ett, har siviløkonomer hatt en gjennomsnittlig begynnerlønn på 5,9G. Siden 2001 har man ligget under dette – snittet fra 2002 til i dag er 5,6. Sett i forhold til G – kan vi altså si at startlønnen blant våre medlemmer er historisk lav.

Bakgrunnen for dette har minst fire forklaringer:

  • For det første har trygdeoppgjørene på 2000-tallet vært gode, slik at G har hatt en positiv utvikling.
  • Begynnerlønningene har i år med tyngre arbeidsmarked (tidlig 2000-tall og 2008/9) ligget fast, nye i arbeidslivet har hatt vanskelig for å kreve mer enn fjorårslønnen i slike tider.
  • Med liten kjennskap til arbeidsgiveres lønnspolitikk, lønnssystemer osv – kan vi anta at nyutdannede bruker tilgjengelig, historisk statistikk (for eksempel Econas lønnsstatistikk) som forhandlingsutgangspunkt i første jobb. Og at langt fra de fleste krever mer enn ”fjorårslønnen”, også i normalår.
  • Tilbudet av siviløkonomer/masterutdannede innen økonomi og administrasjon har økt gjennom hele perioden 1980-2011 – tilbudsøkningen har vært nok til å holde begynnerlønningene nede.

Lønnsmessig kommer siviløkonomer svært bra ut i nasjonal sammenheng, og våre nyutdannede kandidater har mye å være takknemlig for. Selv om man pr. 2010 har en lavere begynnerlønn enn for eksempel sivilingeniører og arkitekter – har vi, i privat sektor, en utvikling som gjør at vi i gjennomsnitt passerer disse yrkesgruppene etter ca. 3 år i arbeidslivet – og oppnår en langt høyere livsinntekt. Og så skal vi ikke underslå at lønn ikke er alt her i verden. Våre kandidater velger arbeidssted også etter en lang rekke andre faktorer – som arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, omdømme osv.

Men: Å betale en privatansatt siviløkonom 417.331 er ikke for mye - i et historisk perspektiv. Jeg vil derimot driste meg til å si: sjeldent har siviløkonomer vært billigere.