Hjernevennlig Econafrokost

Må ledere slutte med det de gjør, spurte Arne Selvik de 145 deltagerne på Econafrokost 25. mars. Er det på tide å oppdatere programvaren? For å svare på dette, inviterte Econa Arne Selvik fra AFF og professor Kari Kværner til Econafrokost.

Hva bør ledere trene?

Vi trener og trener, men ofte trener vi feil kroppsdeler. Vi trener som vi skulle vært kroppsarbeidere, men hjernen trenger minst like mye trening som bein og armer. Det finnes andre viktige mål enn en medalje i Birkebeineren og Marcialonga, illustrerte Selvik.

SelvikSelvik har jobbet med ledertrening i AFF de siste 20 år. Han har observerte mange flinke, men også rare ledere og stilt seg spørsmålet om hvorfor ledere tar de beslutningene de tar. Hans nysgjerrighet førte han inn i nevroledelse, for å finne ut hva som foregår i hjernen til ledere.

Blir vi eller får vi lunsj?

Den nederste delen av vår hjerne er den samme som vi brukte på savannen i Afrika. Vi er tropiske pattedyr som etter hvert har befolket resten av kloden. Når verden har forandret seg, er det store og viktige deler av vår hjerne som ikke har forandret seg noe særlig. Derfor er vi foreksempel lettskremt. Når det rasler i gresset tror vi fortsatt at det er en løve, blir vi eller får vi lunsj. Vi blir musestille, ikke ulikt hva som skjer på allmøter i bedriften når tunge beskjeder blir gitt fordi ledelsen gir den på feil måte.

Kom deg ovenpå, råder Selvik. Hele hjernen er engasjert i det meste av det hjernen holder på med. Dette er gode nyheter, vi kan trene opp den nye delen av hjernen til å bruke den med vett og forstand og til å utøve bedre ledelse.  

Selvik Kværner scenen

Rolige ledere vil bli mer etterspurt

Selvik understreket også at rolige ledere med dyp affektbevissthet vil bli mer etterspurt i fremtiden, og brukte Aung San Suu Kyi som eksempel på dette. Veien dit kan nås gjennom noen hjernevennlige råd, hentet fra intervju med Liv Hemmestad i siste Magma 2/2014:

1. Hjernen fungerer best med moderat stress, god søvn og godt humør

2. Hjelp medarbeiderne til å rette blikket mot muligheter – ikke peke på problemer

3. La medarbeiderne selv fastsette mål og forplikte seg til å levere resultater

4. Hold hodet kaldt under press, og bruk tid på beslutninger

5. Tren på affektbevissthet

 

Ny app skal hjelpe oss å nå endringsmål

Professor Kari Kværner rådet oss til hva vi bør gjøre om vi vil endre vårt handlingsmønster. Kværner er professor i medisin og innovasjonsdirektør ved Oslo Universitetssykehus og utvikler nå en app som skal hjelpe oss til å nå våre endringsmål.

Vi må finne ut hva som gjør at noen av våre handlinger er automatisert, hva og hvorfor gjør vi det hver dag? Tannpuss er en automatisert handling. Hva skal til for å oppnå varige endringer i handlingsmønsteret vårt ? Vi bør lage en skreddersyn plan, rådet Kværner.

De fleste strir med for knapp tid og hvordan greie å sjonglere alle baller i hverdagen? Hvordan skal vi  kunne prioritere  for å ta bedre beslutninger. Kværner anbefalte å stille spørsmålet om hva er det vi egentlig vil. En vane tar 6 uker å vende. Dermed må vi prioritere. Vi kan få hjelp til å sette opp et mål for å finne ut hva som skal til. Trenger jeg noen til å følge meg opp? Hva er det ene jeg skal gripe fatt i før jeg er i mål. Dette er enkelt, men allikevel vanskelig.

Vi trenger å utforske hjerne, trene tanken, bygge vilje. Dette er fullt mulig. Men da bør vi lage en skreddersydd plan som er tilpasset hver enkelt. Det er ikke lurt å legge planer som gjør at vi må skru opp ned på våre vaner. Et B-menneske bør ikke stille klokka til halv seks hver morgen for å ta en løpetur, det går ikke. Da er det for eksempel bedre å bestemme seg for å gå hjem istedenfor å ta bussen etter jobb.

Skal vi trene hjernen må vi vite hva vi vi. Vi må trene for å holde vedlikeholde hjernen. Kryssord er like bra som andre aktiviteter, men endring krever at vi tenker over hva den ene tingen jeg vil er, ikke de fem tingene. Det gjelder å finne ut det lille som skal til og begynne med en ting av gangen. Multitasking er noe vi ikke kommer utenom, men det er ikke særlig klokt i forhold til endring. Hjernen må trenes, og vi må fokusere, forenkle og trene. Det er også påvist en sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse, og mellom stressreduserende aktiviteter og helse.

Når fungerer hjernen best?

Arne Selvik ga oss til slutt noen praktiske råd om når vi bør ta de vanskelige tingene på jobb. De bør gjøres unna før lunsj. Her er hjernens døgnrytme:

05:30  Kortisolen vekker deg, blodsukkernivået faller - sulten melder seg

06:00  Blodtrykket og temperaturen stiger

07:15  Fortsatt melatonin i blodet – føler deg treig

08:00  Koffein stimulerer hjernebarken

10:30  Hjernen er på sitt våkneste. Du kan løse komplekse problemer (men arbeidet blir ofte ødelagt av møter) 

Lunsj. Hjernen frigjør rikelig med beta-endorfiner og serotonin. Håndhilsningen blir fastere.

14:00   Din indre oppstemthet avtar. Du begynner å dagdrømme. Tid for siesta.

15:30. Nå begynner du å kvikne til igjen

16:00  Du kan skrive raskt på PC-en, men du gjør flere feil enn ellers  

19:00  Nyt en god vin – kroppens toleranse for alkohol er på topp.

20:00  Leveren skiller ut dehydrogenase, som bryter ned alkohol

Vil du høre mer?

Her finner du foilene til Selvik og Kværner

Econa arrangerer regelmessige frokostmøter som tar for seg relevante temaer for medlemmer og andre som er interessert i økonomi, politikk og næringsliv. Neste frokostmøte er i august. Følg med på denne siden. Ønsker du å få tilsendt invitasjon til neste frokostmøte eller har spørsmål, ta kontakt med gry@econa.no

Du finner filmopptak av frokostmøtet her.

Ønsker du å twitre om Econa: #Econa75