Hvor forsvinner gründerdrømmen?

Er det egentlig utdannelsen eller utdanningsinstitusjonene som sørger for at høyt utdannede foretrekker fast lønn fremfor gründervirksomhet?

Jeg fullførte denne våren en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap, og gikk rett ut i jobb. Det store samtaleemne i klassen var nemlig dette med jobb. Gjerne rett ut i jobb eller til og med jobbtilbud før endt studietid. Faktisk er dette hyppig brukt blant studiestedene for å tiltrekke seg nye studenter. NHH sier i sin studiekatalog av at 81% av studentene gikk direkte ut i jobb etter endt studietid, videre skilter BI med at hele 90% av deres studenter får jobb etter seks måneder med en snittlønn blant de med mastergrad på nærmer en halv million kroner. Det vektlegges at studie åpner dører inn til arbeidslivet og det er eksempler på aktuelle yrker samt intervju med tidligere elever som nå jobber i PWC, Accenture eller en av de andre «fire store». Er det egentlig utdannelsen eller utdanningsinstitusjonene som sørger for at høyt utdannede foretrekker fast lønn fremfor gründervirksomhet?

Daniel Kumar er selv utdannet økonom, men har valgt å starte egen bedrift. Han har opplevd både å feile og å lykkes. Kumar forteller at han var en del av Start, en studentgruppe som arbeider med entreprenørskap på skolene. Gjennom denne gruppen ble han kjent med andre som også brant for entreprenørskap, men han hevder allikevel at grunder-miljøene på de ulike universitetene er små og få. Kumar var en av svært få fra hans avgangskull som startet for seg selv, og han anslår at omkring 80% av hans klassekamerater ble plukket opp av «de fire store», henholdsvis Accenture, PWC, KPMG og Deloitte. Kumar sier man fort blir lokket inn i et fast arbeidsforhold, men at han selv ønsket å se hva han kunne skape på egenhånd.

Norge har som mål å øke andelen entreprenører samt vektlegge entreprenørskap i skolen. Med tiltak som Studentbedrift og Ungt Entreprenørskap skal unge elever oppfordres til å starte egen bedrift. Slike tiltak er gode, men fungerer ikke om det er blandede signaler. På den ene siden har du konkrete aktiviteter og pensumbøker som underviser i entreprenørskap, og på den andre siden har du studiesteder som vektlegger fast jobb og høy lønn fremfor å starte egen bedrift. For å øke andelen studenter som starter for seg selv, bør entreprenørskap være en naturlig del av hele studieløpet. Fokuset på at jobblivet starter rett etter skolen bør byttes ut med de uante mulighetene en hver elev har om de velger å starte for seg selv. Der universitetene kan fortelle deg at de færreste lykkes med egen bedrift, bør det heller være rom for å feile. Vi må rett og slett undervise i å mislykkes.

Vi nordmenn er ikke spesielt risikotagere. Vi har forsikring på alt vi eier, våre liv og våre barn. Vi har sparekonto med høy rente, og de færreste av oss har våget oss over på fondsparing eller aksjer. Vi er for redde til det, eller kanskje for fornuftige. For det er typisk norsk å være god, og med god mener vi altså penger i banken, hytte på fjellet, et fornuftig boliglån, forsikring opp etter ørene og så klart følger vi de mest oppdaterte helserådene ukritisk. Det er typisk norsk å være for god. Faktisk er det så typisk norsk å være for god at mange av oss prøver å være best. Og best blir man ikke med mislykkede gründerprosjekter, røde tall i nettbanken og lav utdannelse. Dessverre er risikoen for å mislykkes som gründer enorm, og faktisk sier over 40% av oss at denne risikoen er såpass stor at de ikke tør starte for seg selv. Gründerdrømmen svartmales med enorme lønninger og luksusbolig, og Curtis James Jackson banker i oss «Get rich or die tryin`». Det å starte egen bedrift er risikofylt, men bør forventingene til suksessen justeres? Er det egentlig slik at alle de som starter for seg selv har som mål å bli blant Norges rikeste?

Så kanskje det bør være større rom for å mislykkes? Kanskje det bør være større rom for studenter med C eller D i snitt, og de som faktisk ikke har fått jobb selv to år etter endt mastergrad? For jeg lurer på hva de gjør i dag? De som IKKE fikk fast jobb med dobbel lønn i Accenture, treningsfordeler i arbeidskontrakten og som sover med gom hver natt. Hva er det de gjør i dag? Kanskje universitetene bør skryte mer av de studentene som tok sats og hoppet, de som startet for seg selv og som har ansatte og eget kontor. Kanskje det er på tide å løfte frem de økonomene som ikke bruker dress?