Hvorfor vende hjem?

De siste ukene har det foregått en debatt i Dagens Næringsliv, der flere studenter ved universiteter utenfor Norge sier at de ikke vil returnere til Norge når de er ferdig med studiene. De hevder at Norge ikke er klar for å ta imot dem og kompetansen de har tilegnet seg gjennom studier i utlandet.

Tall fra Lånekassen viser at økonomiske og administrative fag er mest populære blant utenlandsstudentene. Drøyt 3000 norske studenter studerte i skoleåret 2011/2012 økonomiske og administrative fag ved utenlandske utdanningsinstitusjoner, og av disse vendte det store flertallet tilbake til arbeid i Norge. De siste ukene har det foregått en debatt i Dagens Næringsliv, der flere studenter ved universiteter utenfor Norge sier at de ikke vil returnere til Norge når de er ferdig med studiene. De hevder at Norge ikke er klar for å ta imot dem og kompetansen de har tilegnet seg gjennom studier i utlandet. Utdannelsen blir ikke anerkjent og mulighetene for faglig og personlig utvikling er større utenfor Norge. De ønsker seg i større grad en arena for å utveksle erfaringer, bygge nettverk og få faglig påfyll. For enkelte er fagmiljøene i Norge for begrenset enn i studielandet.

Denne skepsisen er nok ubegrunnet, siden Nokut (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) står for kvalitetsikringen av utdanningen i Norge og i utlandet. Utenlandsstudentene på sin side må bli bedre til å se hvor de kan bruke kunnskapen sin, være gode ambassadører for utdannelsen, og bidra til å fremme denne mot en potensiell norsk arbeidsgiver på lik linje med alle andre som ønsker å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

Bedrifter som satser internasjonalt lykkes ikke dersom de mangler medarbeidere med språk- og kulturkompetanse. Utenlandsstudentene sitter med en viktig og verdifull kompetanse Det samme gjelder også for den akademiske kompetansen utenlandsstudentene sitter på. Utfordringen videre er å synliggjøre behovet for dette i næringslivet.

Karrieremulighetene i Norge er mange, og flere arbeidsgivere ser verdien av medarbeidere med kunnskap og erfaringer fra ulike fagområder og kulturer. De bedrifter som satser på innovasjon og utvikling vil igjen sikre utvikling og økonomisk vekst i fremtiden. 

”De som vinner kampen om talentene vil være de land som lykkes i å tilrettelegge for utvikling og innovasjon”, sier studentene til DN. Dette har de rett i. Samtidig må vi huske at Norge de siste årene har utviklet et godt miljø for innovasjon og nyskapende bedrifter. Vi er kanskje ikke et foregangsland i denne sammenhengen ennå, men dette vil utvikle seg over tid. Det eksisterer mange multinasjonale prosjektgrupper og forskningsmiljø med base i Norge, og der er det gode muligheter for å vise frem seg selv og den kompetansen utenlandsstudentene sitter på. For å nå dit trenger vi innovative og kunnskapsrike personer, og for å hevde seg internasjonalt trengs kompetanse fra personer med erfaring fra bransjer og fagområder som ikke er like kjente i Norge.  Dette kan utenlandsstudentene bidra til å fremme, gjennom å benytte seg av arbeidserfaring og nettverk fra perioden ute.

Mine erfaringer etter å ha studert og jobbet utenfor Norges grenser er viktige, både for meg og min arbeidsgiver. Jeg ville aldri vært dette foruten, og i mange sammenhenger jeg ikke ville ha trodd på forhånd kan jeg tilføre kompetanse og erfaring som de som ikke har studert ute kan gi. Samtidig må det også komme tydeligere frem hva studentene ønsker av endringer for at de skal se på Norge som et attraktivt arbeidsmarked. 

Ivar Frønes hevder i DN at det store flertallet uansett vil komme tilbake til Norge, grunnet blant annet sosial tilhørighet og velferdstilbud. For at norsk næringsliv skal fortsette å tiltrekke seg talentene må det legges til rette for at deres erfaringer blir sett på som nyttig for feltet. Norge blir ikke mer attraktivt ved at kompetansen vi trenger velger bort å jobbe her.