Ikke dropp universitetet

Skal vi lykkes som et av verdens dyreste land, må vi være i toppen kompetansemessig. Det blir vi ikke dersom vi skal senke kravet til utdanning, sier fagsjef Joakim Østbye i Aftenposten 23 januar.

graduation

Jan Arild Snoen hevder i Aftenposten 22. januar at for mange tar høyere utdanning i Norge og at feil utdanningsvalg koster samfunnet dyrt.

Dette er tvilsomme påstander som mangler dokumentasjon. Evalueringer av utdanningssystemet viser at vi med noen unntak dekker utdanningsbehovene samfunnet etterspør. Der hvor det er størst udekket behov er innen en del helseyrker og lærere.

At vi lærer mest i yrkeslivet er et godt tegn, og tyder på at vi har interessante jobber. Det er likevel ikke et argument mot utdanning.

Da Universitet i Bergen spurte hva arbeidsgivere trenger fra høyt utdannede personer var svaret entydig: «Evnen til å tilegne seg ny kunnskap, tenke selvstendig og kritisk, kvalifikasjoner som har en sentral plass i universitetenes kunnskapsideal.»

Hva vi lærer i høyere utdanning er selvfølgelig relevant, men evnen til å tilegne seg, bearbeide og analysere ny kunnskap er minst like viktig.

Snoen referer videre til OECD som viser at den samfunnsøkonomiske avkastningen av høyere utdanning er uvanlig lav i Norge. Det er bare delvis riktig, men sier mest om at Norge har en sammenpresset lønnsstruktur og ikke så mye om verdien av utdanning.

Norge er blant landene med høyest verdiskaping pr. hode. Vår sammenpressede lønnsstruktur og korte maktdistanse, sammen med en høyt utdannet arbeidsstokk, er en klar konkurransefordel for landet vårt.

Dersom vi skal lykkes som et av verdens dyreste land, fordrer det at vi er helt i toppen kompetansemessig. Det blir vi ikke dersom vi skal senke kravet til utdanning og satse på at vi lærer det vi trenger i yrkeslivet.

 - Fagsjef i Econa, Joakim Østbye