Ikke glem matten!

Til deg som snart skal velge utdanning eller som er i gang med et utdanningsløp: Ikke glem matten. God kunnskap i matte og kvantitativ metode forutsettes i svært mange jobber, og gir deg langt flere muligheter i jobbmarkedet.

Et par briller ligger på en notatbok

Størrelser som kan måles og kvantifiseres er populært hos de fleste arbeidsgivere. Målbare størrelser er konkrete, lett å forholde seg til og oppleves adskillig mer objektive enn kvalitative størrelser.

God tallforståelse øker sannsynligheten for å få spennende jobber. I de fleste stillinger må man ha et visst forhold til tall, eksempelvis et budsjett. Mange nyutdannede økonomer må ofte jobbe mye med Excel. Tall er nesten uunngåelig.

Nyere upublisert forskning viser at tallforståelsen utvikles i ung alder og er på topp når man er i 30 årene. Etter det synker den, spesielt om man ikke har lengre utdanning. (Kilde: NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.) Litt enkelt kan man si at du bør fylle på med kunnskap mens du er ung, det gir deg verdifull læringskapital for resten av karrieren. At læring avler læring ble godt dokumentert på NHOs årskonferanse i januar.

Hvilke ferdigheter blir viktige i framtiden?

EU skisserer åtte kjernekompetanser i sitt program for livslang læring: morsmål, fremmedspråk, matematikk/naturfag og IKT, evne til læring, sosial kompetanse, initiativ og entreprenørskap samt kulturforståelse. Dette avviker lite fra det arbeidsgivere oppgir at de ønsker av høyere utdannede i en undersøkelse bestilt av UiB. De fire første er av faglig art, mens de fire siste er ferdigheter som er sosiale/generiske.

Matte er en vesentlig del av IKT, naturfag og selvsagt matematikk. Med utgangspunkt i EUs åtte kjernekompetanser spiller matte en stor rolle for to av dem. Det vil derfor være uklokt å undervurdere denne kunnskapen.

Økonomistudenter er bevisste

På nyåret i 2014 ble en kronikk av nyutdannede Hedda Refsum med mastergrad i sosiologi mye delt på nettet fordi hun slet med å finne relevant jobb.  Jeg synes Refsum gjør seg selv mindre attraktiv enn det hun er for arbeidsgivere og hun er for snever i sin definisjon av relevante jobber. Sammenlikner en læringsmålene for en mastergrad i økonomi og administrasjon med mastergrad i sosiologi er ferdighetsmålene temmelig like.  

Fra egne erfaringer fra Universitet i Bergen og etter to år i Econa er min hypotese at økonomistudenter ved landets handelshøyskoler er jevnt over meget gode til å være bevisst egen kunnskap og verdien av den. Kanskje det er refleksjonen rundt hva en kan som gjør økonomikandidater så populære blant arbeidsgivere?

Snarveier lønner seg ikke

Velger du en mer administrativ tilnærming på mastergraden din i økonomi og administrasjon, er min klare anbefaling å inkludere en god del kvantitativ metode i fagmiksen. Det vil du få bruk for. For de som ikke er kommet så langt i studiene eller enda ikke har begynt, husk at du med stor sannsynlighet får bruk for matten.