Ja, du kan skifte jobb. I 2016.

Tenk deg at du har utdannet deg innen et fagområde hvor du var så heldig å få en god jobb rett fra skolebenken. Etter noen år ønsker du å bytte til en annen bedrift i samme bransje. Da trekker sjefen din frem kontrakten du som nyutdannet signerte i gledesrus over å ha landet drømmejobben, og som du strengt tatt ikke har sett på siden.

Hun peker på noe med liten skrift på side 5 og forklarer at du gjerne må slutte, men du får ikke begynne i den nye jobben før om et år – hvis da din nye arbeidsgiver er villig til å vente på deg – og i mellomtiden får du ingen lønn. Som for å understreke alvoret, leser hun også opp noen illevarslende setninger om erstatningsansvaret du kan pådra deg hvis du bryter avtalen.

Denne typen konkurranseklausuler finnes nå i svært mange ansettelsesavtaler, og i enkelte bransjer blir i praksis alle eller så godt som alle ansatte omfattet av dem. I Econa, som organiserer høyt utdannede økonomer, hører vi stadig mer om dette fra våre medlemmer, og vi liker det ikke. Avtalene fremstår ofte som altomfattende, uklare og ubalanserte. Selv om de ofte ikke blir benyttet fullt ut, skaper de mye usikkerhet for den som vurderer å bytte jobb. Det er selvsagt en frivillig sak for en jobbsøker å signere en avtale med konkurranseklausul, men hvor reelt er dette valget for de fleste av oss? Det er vanskelig nok å skaffe seg den jobben man ønsker eller drømmer om, og neppe særlig realistisk å forhandle vekk en standardisert konkurranseklausul når man sitter der med avtalen foran seg.

Et viktig poeng er at for omfattende konkurranseklausuler ikke bare er et problem for den enkelte arbeidstaker, men også for samfunnet som helhet. Bedrifter har en legitim interesse i å hindre at arbeidstagere tar med seg fortrolig og spesifikk kunnskap som kan skade bedriftens konkurransesituasjon. Men samfunnet har ingen interesse av at bedrifter skal kunne hindre konkurranse fra tidligere ansatte bare fordi de er tidligere ansatte. Det skal ikke være slik at man ikke skal kunne bruke sin generelle erfaring i en ny jobb hos en annen arbeidsgiver, selv om dette er en konkurrent. Tvert imot er samfunnets interesse en mest mulig velfungerende konkurranse og et arbeidsmarked hvor kompetansen går dit den er mest etterspurt ­­– og i mange tilfeller er det innen samme bransje.

Det er tankevekkende at i teknologihøyborgen California er konkurranseklausuler i all hovedsak forbudt i delstatslovgivningen. Når bedrifter som Apple, Google og Tesla lever godt uten slike avtaler, burde det også være mulig for norske bedrifter.

Det juridiske grunnlaget for konkurranseklausuler er en paragraf i avtaleloven som er nesten hundre år gammel og overmoden for oppdatering. Dagens lovbestemmelse er svært skjønnsmessig og med liten grad av forutberegnelighet.

To nøkkelspørsmål ved en oppdatering av lovverket er: 

  •  Hvor lang kan karanteneperioden være?
  •  Skal det betales lønn dersom arbeidsgiver velger å ilegge karantene?

Basert på dagens lovgivning, har domstolene akseptert konkurranseklausuler på opptil to år uten kompensasjon. Det mener vi er langt utover det legitime beskyttelsesbehovet en bedrift har. I mange bransjer er to år en evighet, og den som blir gående å stelle i hagen i to år, risikerer en varig karriereknekk. Econa mener den maksimale lengden bør være seks måneder.

I dag er det heller ikke noe lovkrav at arbeidstakeren får noen kompensasjon i karanteneperioden. Også det mener vi er helt urimelig. Dersom arbeidsgiver velger å ilegge karantene, må det betales full lønn. Så blir det alltids en grenseoppgang når det gjelder for eksempel bonusbaserte lønnsmodeller, men bedriften må stilles overfor et klart valg: Slipp den ansatte fri, eller betal lønn.

Også på andre områder – som hva som defineres som konkurrerende virksomhet, bedriftens frist for å velge å ilegge karantene og potensielle økonomiske konsekvenser av et avtalebrudd – trenger vi mye klarere rammer enn i dag.

Det har lenge blitt vurdert en oppdatering av dagens regelverk, men etter år med høringsrunder og diskusjoner, foreligger det fortsatt ikke noen lovproposisjon om saken. Når vi nå er gått inn i enda et nytt år, er det lov å håpe at den departementale kvernen snart har malt ferdig. Det håper i alle fall vi i Econa.