Ja takk, begge deler

Fra en nylig undersøkelse er det konkludert med at  ”barn gjør kvinner sykere”. Forskning fra UiB viser at kvinner som jobber 30 timer eller mer per uke og har tre barn i snitt har 3,3 dager mer fravær enn en sammenliknbar gruppe. Er dette enda en årsak til at kvinner ikke kommer seg opp og frem i arbeidslivet?

Først føder vi barn og blir borte fra jobb, og så gjør de oss sykere enn andre arbeidstakere. Dette er jo et tapsprosjekt. Det er vel bare  å legge karrieren på hyllen, ta på oss bakeforkleet og organisere venninnemiddager og vinkvelder med vennepar. Eller kanskje vi skal be om at arbeidslivet i større grad blir tilrettelagt oss som sier som Ole Brum; ”ja takk, begge deler”. Eller så kan vi gå for alternativet som innebærer tøffere prioriteringer som gjør at du kanskje ikke får tid til alle venninnetreffene, men du får en tilfredsstillende karriere.

Funnene fra UiB viser nemlig at kvinner er overambisiøse, ikke bare i arbeidslivet, men i livet generelt. Vi skal ha karriere, nydelige og veloppdragne barn, en flott kropp, et plettfritt hjem og spennende ferieturer. Glemte jeg å nevne at vi også skal ha en misunnelsesverdig mann, som skal vises frem ved enhver anledning. Dette frister meg til å be alle mine medkvinner om å ta seg selv i kragen, gjøre prioriteringer og stå for dem. Det er nemlig slik at hvis du vil ha en fantastisk karriere og barn, ja da betyr det at jentekveldene kanskje ikke blir like hyppige. Eller at stuehjørnet hjemme samler hybelkaniner. Eller at du må krype til korset og ansette en vaskehjelp. Det betyr også at vi må kommunisere til våre partnere at fremover er det MIN karriere som gjelder. Hvis det er det man vil ha. Er ikke karriere like viktig for deg akkurat nå, er det ingenting i veien for å jobbe deltid og få frigjort tid til andre oppgaver Men gjør man det, betyr det også at sjansen for toppjobben i bedriften ikke nødvendigvis ligger i enden av den røde løperen om noen år.

Debatten om likestilling og hvordan vi får kvinner inn i gode posisjoner har vart lenge, og vil nok fortsette en lang  stund. Den er vanskelig og kompleks. I mange tilfeller blir kvinner diskriminert, på bakgrunn av kjønn. Og det er uakseptabelt. Og det finnes også tilfeller hvor kvinner frivillig eller ufrivillig blir ”tvunget” til å være parten som arbeider deltid eller blir hjemme med syke barn, fordi det er det beste økonomiske alternativet. Situasjonen i dag er likevel på bedringens vei. Alle tall indikerer at kvinner med høyere utdanning i liten grad mottar lavere lønn enn menn i like stillinger. Blant Econas medlemmer er det så å si ingen lønnsforskjeller med bakgrunn i kjønn. Det er med andre ord ikke lenge til det økonomiske argumentet er utgått på dato.

Hva skal da karrierebevisste kvinner med høyere utdanning gjøre? Det viktigste er å være seg sitt ansvar og sine prioriteringer bevisst. Arbeidsmarkedet i dag er ikke verre for en kvinne enn for en mann. Det er derfor i stor grad opp til kvinnene selv. Hva vil vi? Vil vi ha karriere? Ja, men da betyr det at noe annet må velges bort. Er du opptatt av å være hjemme med barn, følge oppveksten tettere og være nære på dem når de er små? Ja, da betyr det at det kan være vanskelig å kombinere med en rask karriereutvikling. Det betyr ikke at man aldri vil få toppjobben, men at det kanskje tar litt lengre tid.

Livet har forskjellige faser, gleder, utfordringer og er krevende på mange vis. Hvis vi kvinner tror at vi skal ha kontroll på alt og alle hele tiden, ja da blir vi syke. Og da er det vel bedre å la gjestene få en kake fra Baker Hansen, i stedet for den hjemmelagde du egentlig hadde tenkt til å lage?