Jo, kunnskap har stor verdi

Er det fremtidige hovedproblemet for et høykostnadsland som Norge hun som har utdannet seg til lege, økonom eller ingeniør, eller er det han som ikke syntes kunnskap var så viktig og droppet utdanning?

Studieleder Elling Aarflot ved Norges Kreative Høyskole skriver i Aftenposten 7. april at kunnskap ikke har så stor verdi og bekymrer seg over at ungdom blir for velutdannet (les kronikken her). 

Aarflot bruker det han kaller «elementær markedslærdom» og mener flere velutdannede med studielån bidrar til «å drive kostnadsnivået i været for norske bedrifter, som i stadig større grad flagger ut.»

All ære til selvlærte gründere og andre som har slått seg opp basert på realkompetanse. Men tror man virkelig at det fremtidige hovedproblemet for et høykostnadsland som Norge er hun som har utdannet seg til lege, økonom eller ingeniør, eller er det han som ikke syntes kunnskap var så viktig og droppet utdanning?

Det er en besynderlig form for markedslærdom at økt tilbud av høyt utdannede arbeidstakere øker kostnadsnivået for arbeidsgiverne som kjøper av «varen».

Slik er det bare hvis arbeidsgiverne ansetter folk de ikke har bruk for. Hvis ikke er jo effekten den motsatte: Jo flere velkvalifiserte leger, økonomer eller ingeniører det finnes, jo billigere er det for arbeidsgiverne å ansette dem.

I Econa, hvor vi organiserer økonomer med utdanning på masternivå, er vi selvsagt opptatt av å forbedre innholdet i utdanningen, og vi er opptatt av at ungdom som nå vurderer hva de ønsker å studere, tar gode og informerte valg.

Derimot er vi overhodet ikke med på studieleder Aarflots devaluering av kunnskap og studier.