Karakterer, lønn og karriere

Tidligere har jeg kommentert artikkelen «Best på skolen. Best på jobben?». I artikkelen kommer det fram at karakterer er viktig for lønnsnivået til siviløkonomer fra NHH. Kunne Econas lønnsundersøkelse bygge opp under dette funnet? Svaret er ja.

Dessverre er det problematisk å bruke dagens karaktersystem med A-F for svært mange av respondentene i undersøkelsen. Mange hadde et annet karaktersystem. Slik sett skal en være varsom med bruk av funnene til annet enn generelle betraktninger. Fra 2003 ble A-F skalaen gjeldende. Svært få har oppgitt karakterene D eller E. Hva kan man si om lønn og karakterer for denne gruppen utdannet etter 2003?

Under ser du en fordeling av lønnsnivået basert på oppgitt karakternivå og ansvarsnivå for dem som er uteksaminert i 2003 eller senere. De to øverste stillingstrinnene er ikke inkludert fordi vi har få respondenter her. Det er en markant større andel av A-studentene, men likevel for få til at sammenlikninger er spesielt fruktbare.

Beskrivelse av stillingstrinnene finner du her.

B er den soleklart vanligste karakteren. Det kan du se av tabellen under som viser at snaut 2/3 har oppgitt karakteren B. Karakternivå er noe som vår fagsjef Joakim Østby er opptatt av. Han har skrevet bloggene «Ja til nasjonale eksamener og ekstern sensur i basisfag» og «Misforstått om karakterer».

En grunn til at karakterer er viktig er at de gir signaler til arbeidstakere og arbeidsgivere hva de kan forvente. Opphopningen av mange B-er viser at det er rom for bedre bruk av karakterskalaen. For de som er arbeidssøkende gir det en indikasjon på hvilke jobber som er mest aktuelle. Slik sett kan en arbeidssøkende bli mer fokusert i sitt jobbsøk. 

Tabellen over sier noe om ansvarsutvikling opp mot karakterer. Ser du på medianen for karakteren C stopper lønnsutviklingen opp etter syv år i arbeidslivet. I praksis er mye av ansiennitetseffektene brukt opp for økt lønn etter syv år. Ser du på eksamensårene 2009 og 2008 er det et betydelig hopp. En viktig grunn for dette er at mange får mer ansvar etter fire-fem år i arbeidslivet. Grovt sagt er det kanskje slik at de virkelige effektene av gode karakterer først kommer frem etter fem år.

Som det blant annet kom fram på NHOs årskonferanse, kunnskap avler kunnskap. Disse to foredragene til SSB-direktør Hans Henrik Scheel og Mari Rege handler om nettopp dette. En SSB-forsker har undersøkt om erfaring kan erstatte formell utdanning. Svaret er kort oppsummert at arbeidserfaring ikke kan erstatte formell utdanning fullt ut. Kanskje er det slik at karaktereffekten på lønn derfor er sterkere etter mer erfaring?