Klima og økonomer

Er det slik at selskaper som ikke klarer å tenke helhetlig på bærekraft vil tape i konkurransen mot bærekraftige selskaper om noen år?

Klimasaken har fått et lite tilbakeslag i Norge, spesielt blant de unge ifølge TNS-gallups klimaundersøkelse for 2011. I kontrast mener toppledere i store internasjonale selskaper at det å være bærekraftig er essensielt for selskapene, ifølge Accenture undersøkelser og BI-forskerne Amir Sasson og Torgeir Reve.  Er det slik at selskaper som ikke klarer å tenke helhetlig på bærekraft vil tape i konkurransen mot bærekraftige selskaper om noen år?

Gitt at klimaendringene er menneskeskapte har samfunnet en formidabel utfordring. Hvordan skal vi som enkeltmennesker og samfunn endre oss? Nåværende forbruksmønster er for krevende for naturen. Framtidens generasjoner arver en klode som ikke kan gi de samme gleder som vi får. I lengden er det dårlig økonomi. Vi bør altså endre oss.

Storebrand og tidligere konserndirektør i selskapet Idar Kreutzer er et foregangsselskap i Norge innenfor det å tenke og å være bærekraftig. Dessverre er det for mange selskaper som tenker bærekraft, men ikke handler etter dette. Dessverre fordi det ikke er bra for verken samfunnet eller bedriften. Mangeårig direktør i DnC (DNB: DnC og Bergen Bank), Johan Melander kan inspirere for en som gjorde suksess med å sette samfunnets interesser som en grunnpilar i et selskaps virksomhet. Melander gjorde DnC til Norges ledende forretningsbank uten å tenke maksimal profitt, men i større grad samfunnets nytte. Resultatet ble at banken gjorde det best.

Å være bærekraftig innebærer å være samfunnsnyttig innenfor mange områder. Demokrati og miljø er vesentlige kriterier innenfor bærekraft, men vanskelig å fylle med godt innhold. Veien mellom honnørord og handling bør bli kortere. På miljøsiden kan vi som har økonomisk administrativ bakgrunn bidra på mange måter. For eksempel kan vi kan hjelpe personer med gode ideer inn i markeder og motsatt fraråde dårlige ideer. Vi kan finne steder hvor kostnader kan kuttes som også er bra for miljøet. Og ikke minst har vi har en utdannelse som bidrar til å kunne tenke strategisk og ledende. Det trengs strategier for å få til en bærekraftig klimapolitikk.

Hvilken strategi som velges er viktig, men først og fremst er det viktig å gjøre noe – og sannsynligvis må det innebære noen nye tanker. Endringer og trender skjer sjeldent fra toppen. Nye ideer starter oftest blant vanlige folk. Det er en grunn til at det kan være en risikabel strategi å vente på en global CO2-avtale som løsningen på en bærekraftig klimapolitikk. Avstanden mellom et slikt fungerende marked og vår levemåte i dag er stor. En antagelse er at dets større denne avstanden er dets lengre er veien til en CO2-avtale. Det går også an å anta det motsatte, men lærebøkene mine sier at revolusjoner sjeldent skjer smertefritt. En innføring av et slikt kvotemarked i dag ville vært en økonomisk revolusjon.

Gode endringsprosesser starter ofte i det små. Strategien bør derfor være å starte med tiltak nærmest seg selv, altså i hjemmet og på arbeidsplassen. Kildesortering er bra, men det er først og fremst egne og andres holdninger til forbruk som må endres. Hva kan du bidra med?

I april har det vært en interessant debattføljetong i Dagens Næringsliv om norsk klimapolitikk.  «Skyttergraven» som ble beskutt var samfunnsøkonomenes.  Kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Alstadheim, kommenterte samfunnsøkonomene under tittelen «Klimaortodoksi». Inspirasjonen for uttalelsen var miljøvernminister Erik Solheim som hadde uttalt at ortodokse sosialøkonomer (samfunnsøkonomer) begrenset klimapolitikken.

Det er fristende å være enig med kritikerne av samfunnsøkonomene, som i forvaltningen har hatt en dominerende posisjon i norsk miljøpolitikk de siste 40 årene, på tross av at Miljøverndepartementet fyller 40 år i år. Vi har ikke kommet spesielt langt med dagens politikk i forhold til klimapolitikk. Miljøverndepartementet har gjort mye bra, men arbeider i motbakke når tiltakene blir drastiske og dyre. Motbakken blir slakere om vi gjør det billigere.

Internasjonalt er trendene klare. Accenture har en undersøkelse som viser at 93 % av CFOene mener at det å være bærekraftig blir essensielt for deres selskap i framtiden.  Skal selskaper henge med i tiden må de klare å se de underliggende endringer som skjer hos folk før de slår til. Hvis ikke er man for sent ute når endringene kommer til uttrykk. Får samfunnet til en bærekraftig klimapolitikk som vi er avhengig av vil bedrifter som sitter på gjerdet bli de store taperne til tross for at de hadde høyere inntekter i nå.

Les Econas notat om hvordan økonomisk administrativt utdannede kan bidra til et bedre klima her.