Konkurransebegrensninger i arbeidsforhold - hva bør du akseptere?

Econa satte konkurranseklausuler på dagsordenen i 2007. Mange ansatte skriver under på denne typen klausuler uten at man egentlig har noe særlig valg. Problemene oppstår når man skal søke annet arbeid. Er dette et arbeid jeg kan ta eller ikke?

iStock_000002799555XSmall

Konkurranseklausuler finnes i uendelig antall varianter. Noen er slik at arbeidsgiver må si fra om man vil gjøre klausulen gjeldende eller ikke. Langt fra alle er utformet slik at den sikrer den ansatte et vederlag for den perioden man ikke kan ta arbeid i en konkurrerende virksomhet. Noen gir en begrensning som er mer eller mindre rimelig, mens andre i realiteten vil bety et yrkesforbud.  Det er ingen regler som gir klare rammer for hva som kan avtales – vi har bare en vanskelig  tilgjengelig  bestemmelse i avtaleloven som er vanskelig å tolke.   

Det er et skrikende behov for lovregulering her.  Departementet nøler imidlertid. Etter 2 høringsrunder er status fortsatt at det gjenstår en del utredningsarbeid. Den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver må selv avtaleregulere dette, og med liten forutberegnelighet med hensyn til hva som kan og hva som ikke kan avtales. Denne manglende forutberegneligheten er uakseptabel.

Så lenge dette er overlatt til partenes avtalefrihet med mulighet for en rimelighetssensur (sette avtalen til side hvis den er urimelig etter de kriterier loven setter for urimelighet) ved en rettslig behandling, er det viktig å være bevisst på følgende punkter:

Det grunnleggende utgangspunktet er at det skal være en rimelig grunn for at arbeidsgiver skal kunne pålegge arbeidstageren begrensninger i mulighetene til fremtidig arbeid. Den rimelige grunnen vil for eksempel kunne være at man vil få adgang til fortrolige opplysninger som kan benyttes i konkurrerende virksomhet. Et eksempel på dette kan være muligheten til å utnytte konfidensiell prisinformasjon til fordel for en ny arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke har et berettiget behov for å beskytte seg mot konkurranse, bør man ikke akseptere en konkurranseklausul. 

Når det gjelder det nærmere innholdet i en konkurranseklausul, bør man sørge for at det i realiteten ikke vil være et yrkesforbud. Tenk litt gjennom på forhånd hvilke typer jobber som er aktuelle i fremtiden – og vurder om klausulen rammer dette. Mange klausuler er svært vide i sine formuleringer – for å dekke opp for alle mulige eventualiteter. Når det er snakk om å begrense muligheten for fremtidig arbeid, bør imidlertid klausulen begrenses og konkretiseres i størst mulig utstrekning.

Tidsperspektiver er også viktig – hvor lenge vil det kunne være et berettiget behov for beskyttelse mot konkurrerende virksomhet.  Dette må knyttes opp mot hvor lenge den kunnskap arbeidstaker har vil kunne brukes i konkurransen. I et dynamisk konkurransesamfunn vil mye av kunnskapen være utdatert forholdsvis raskt.

Spørsmålet om det skal betales en kompensasjon hvis arbeidstager ikke umiddelbart kan starte å jobbe i konkurrerende virksomhet , vil  være et sentralt moment. Noen tror at klausulen ikke er bindende hvis det ikke betales en kompensasjon. Slik er det ikke etter dagens regler. Du risikerer derfor å bli nektet adgang til å ta annet arbeid innen det område du har erfaring og kompetanse i – uten at det ytes noe vederlag for dette. Du kan med andre ord gå uten lønn en periode etter at du har avsluttet et arbeidsforhold.

Konkurranseklausuler uten at det ytes noen form for vederlag bør derfor ikke aksepteres. 

Av advokat Liv Torill Evenrud, Econa