Kreftdiagnose fra en robot

Den fjerde industrielle revolusjonen blir den kalt. Utviklingen i den digitale tidsalderen går så raskt at vi risikerer å stå uten jobber når robotene og den kunstige intelligensen utmanøvrerer og utkonkurrerer oss om fremtidens arbeidsplasser.

Datakort

Den fjerde industrielle revolusjonen blir den kalt. Utviklingen i den digitale tidsalderen går så raskt at vi risikerer å stå uten jobber når robotene og den kunstige intelligensen utmanøvrerer og utkonkurrerer oss om fremtidens arbeidsplasser.

Mye er blitt sagt og skrevet om dette framtidsscenarioet som vi så vidt aner konturene av. Mange mener at bildet som blir tegnet er dystert og vil føre til massearbeidsløshet og en voldsom nedgang i økonomien. Andre mener at vi vil kunne få et todelt arbeidsmarked hvor vinnerne på den ene siden er de med høyere og på den andre siden de med lavere eller ingen utdanning, mens de midt imellom vil være taperne. Andre igjen, mener at dette er en fase som vil kreve en del av oss, men som vil ende med at vi kommer ut på andre siden med tilnærmet samme antall mennesker i jobb, men i jobber som krever andre kompetanser enn hva vi trenger i dagens arbeidsmarked. Uansett vil teknologien føre til store endringer i måten vi lever på, organiserer oss og hvordan vi arbeider. Kanskje vil vi ikke i fremtiden sitte på samme plass hver dag? Kanskje vil vi i fremtiden tilby vår kompetanse på plattformer à la Airbnb? Kanskje vil vi i fremtiden 3D-printe vår egen pizza i stedet for å ringe det lokale pizzabudet og få den levert. Alt dette er mulig, og ikke minst sannsynlig.

Den teknologiske utviklingen gjør at prisen på varer og produkter som i dag føles urimelig høye, i fremtiden vil være på et nivå som gjør at de aller fleste har råd til det. En 3D-printer for eksempel. I dag får du de enkleste printerne til drøye 2000 kroner. Funksjonene er ikke all verden, men med den utviklingen og finansieringen vi ser innenfor teknologitunge bedrifter i dag, kan vi bare ane hva vi kan gjøre med en 3D-printer om 15 år. Eller hva med den første robotiserte kokken? Moley Robotics har utviklet en robot som lager mat med samme kompetanse og teft som en kokk på en Michelinrestaurant.

Hva denne teknologiske utviklingen vil bety for oss og våre barn er usikkert. Det eneste som er sikkert er at selv om teknologi kan gjøre mye, mangler den likevel noen dimensjoner kun mennesker kan tilby. Blant annet tillitt.

Det er i all hovedsak mennesker som løfter verdien på en vare eller tjeneste, fordi vi i større grad kan vurdere, analysere og treffe beslutninger basert på en kombinasjon av kompetanse, erfaring og magefølelse. Kompetanse og erfaring opparbeides gjennom et langt arbeidsliv og en solid og lang utdanning. Og gjennom dette vil mennesket, og i større grad høyt utdannede mennesker, enklere tilpasse seg den digitale revolusjonen vi nå er inne i.

I dag finnes det en robot i USA som har så høy kapasitet at den stiller kreftdiagnoser raskere enn de fremste legene. Aftenposten kunne 10 august fortelle om Microsofts søketjeneste Bing, som nå kan brukes til å forutsi bukspyttkjertelkreft FØR diagnosen blir stilt av en lege. Diagnosen kan stilles bare ved å analysere pasientenes søkehistorikk, da personer med slik kreft tydeligvis har en måte å søke på som gjør dem gjenkjennelige – før de selv er klar over diagnosen. Systemet har visstnok en feilrate på bare ett av 100.000 tilfeller.

Dette er et massivt fremskritt for legevitenskapen, og for pasienter med kreft. Men det å overbringe beskjeden til pasienten, skissere behandlingsforløp og håndtere den følelsesmessige dimensjonen det er å få en kreftdiagnose er det kun en lege som kan gjøre. Dette er ett av mange eksempler på at teknologi og mennesket komplementerer hverandre.

McKinsey har sett på potensialet for robotisering av en lang rekke yrker i USA. Ser man spesifikt på ulike yrker knyttet til økonomifaget, er potensialet for robotisering et sted mellom 5 og 34 prosent, avhengig av hvilke jobber man ser på. For ikke å komme bakpå er det viktig at vi allerede i dag tenker gjennom hvilke deler av arbeidet vårt som kan og vil bli automatisert. Samtidig må vi også omstille oss til å tenke på hvilke andre typer oppgaver vi kan gjøre. Oppgaver som ikke kan automatiseres.

Omstillingen til fremtidens arbeidsmarked blir ikke lett bare fordi du har høy utdannelse, men en høy utdannelse vil gjøre deg tilpasningsdyktig og gi deg de nødvendige verktøyene du trenger for å fylle tillitshullene som teknologien ikke klarer å fylle.