La oss dyrke forskjellene!

For å sikre fremtidig lønnsomhet og et bærekraftig næringsliv, er vi avhengige av at begge kjønn er representert i toppledelsen.

Petter Stordalen har gjort det igjen. Han snakker i store ord og med følelsene godt utenpå. Og vi er enige: Når norsk og nordisk næringsliv styres av hvite, heterofile menn på 55 år, skammer vi oss også.

Nettopp derfor har vi i Econa valgt å sette kvinner og toppledelse på agendaen. Vi representerer 22 000 økonomer, hvor en stor andel er eller blir ledere i privat næringsliv. Våre medlemmer er som næringslivet for øvrig. Mange er unge kvinner som faller fra når de blir litt eldre og skal klatre på karrierestigen. En etter en. Det er deprimerende. Og det er på tide å gjøre noe med.

Petter Stordalen holdt en følelsesladd tale under den svenske Almedalsveckan. Da gikk hotellkongen til angrep på menn som undergraver kvinner. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet
Det er aller mest skremmende at næringslivet velger å se bort fra godt etablert forskning som sier at mangfold lønner seg, og gir økt innovasjon og verdiskaping. PwC laget nylig en rapport på oppdrag for CARE og Storebrand som viser at likestilling kan redusere risiko i investeringene. Rapporten viser også at selskaper med høy kvinneandel i både styre og ledelse gjør det bedre enn selskaper med lavere kvinneandel i både styre og ledelse på alle de finansielle indikatorene.

Hva skal til for at mannlige toppledere skal slutte å bare ansette andre mannlige toppledere? Det er en kompleks problemstilling, men vi skylder eiere og andre interessenter å levere når vi vet at selskapers bærekraft avhenger av mangfold i ledelsen. Selskaper som satser på dette har følgende fellestrekk:

  • Det starter på toppen, og aller helst i styrerommene. Likestilling i ledelse er en av hoved-KPIene. Sannheten er at du får det du måler.
  • Selskaper som tar dette på alvor er gode på å rekruttere, utvikle og beholde talenter. De rekrutterer viktig og fremtidsrettet kompetanse, og følger systematisk opp alle ansatte rundt hvor de vil i fremtiden og hvordan selskapet skal bruke kompetansen deres.
  • Kultur: For å få virkelige resultater må man legge til rette for en kultur hvor alle blir hørt. Det hjelper ikke å peke på at man har lik fordeling av begge kjønn hvis halvparten av de ansatte ikke blir lyttet til.
  • Rollemodeller: Dyktige mennesker, og særlig kvinner, søker seg sjelden til bedrifter som ikke har en eneste kvinne i toppledergruppen. For å være attraktiv og tiltrekke seg talenter må man vise at det er muligheter for alle å nå til topps. Et selskap med bare menn i toppledergruppen går glipp av mange gode søkere.


Når vi i Econa snakker om kvinner og toppledelse, gjør vi ikke det primært fordi det er en likestillingskamp. Vi gjør det fordi det lønner seg.

Vi står nå foran et skille i næringslivet hvor endringer skjer stadig raskere. Den teknologiske utviklingen og digitaliseringen krever andre lederegenskaper enn de vi trengte i går. For å sikre fremtidig lønnsomhet og et bærekraftig næringsliv, er vi avhengige av at begge kjønn er representert i toppledelsen.

Vi bør alle gjøre som Stordalen og Choice-kjeden sier i sin siste reklame: Vi må dyrke forskjellene og bygge ned forskjellsbehandlingen. Og vi må slutte å kvotere gamle menn i mørk dress og hvit skjorte.


Innlegget ble publisert på www.dagbladet.no 3. juli.