Ledelse som påvirkning

Samfunnsøkonom Eric Nævdal kritiserer i DN 1. oktober BI-professor Linda Lais bok om ledelse som ikke kan stå uimotsagt. Nævdal viser til ulike ledelsesbøker og gjør et poeng av at ledere skal «gjøre det som gagner en selv». Dette er direkte feil.

Econa organiserer ledere på alle nivå i offentlig og privat sektor, og vi kjenner oss overhode ikke igjen i den virkelighet Nævdal skisserer.

Ledelse handler om å aktivt arbeide for det som gagner bedriften og stiller krav til gode faglige og personlige egenskaper hos lederen. Ansatte motiveres ulikt, noen trenger tett oppfølging, andre ønsker friere rammer. Noen engasjeres av ros, mens andre foretrekker å få et klapp på skulderen. Ledere må lese situasjoner, mennesker og kontekst. Det handler ikke om å være manipulativ eller benytte seg av hersketeknikker, men om kontekstuell ledelse.

Lai fraråder hersketeknikker, men anbefaler påvirkningsteknikker. Dette stiller Econa seg hundre prosent bak. Arbeidslivet er ikke slik at fordi en leder rent hierarkisk befinner seg på toppen, kan man peke ut en retning og forvente at alle ansatte følger etter. Dagens arbeidstakere er ofte kunnskapsmedarbeidere, de ønsker, forventer og motiveres av medvirkning og eierskap til arbeidsoppgaver. Det krever at leder gir incentiver, forklarer og påvirker ansatte positivt til å forstå sin rolle i å nå disse målene, mao et samspill mellom leder og ansatte.

Vi inviterer gjerne Nævdal til å møte noen av våre svært dyktige ledere for å få et bedre inntrykk av hvordan god ledelse utøves. Da slipper vi forhåpentligvis slike negative og unyanserte innlegg i fremtiden.

Her kan du lese artikkelen i DN hvor organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft» (bak betalingsmur).

 

Innlegget er skrevet av professor ved NHH, Tor W. Andreassen, leder av Econas fagutvalg.