Livslang læring – nødvendig og lønnsomt

Digitaliseringen endrer arbeidshverdagen vår, men hvilke konsekvenser får det for oss på litt sikt? Vi hører ofte om arbeidsplasser som automatiseres bort og forsvinner, men det skapes også helt nye jobber. Da må vi legge til rette for utdanning og læring gjennom hele karrieren.

Hjulet, plogen, dampmaskinen, EDB-terminalen og internettet. Alle er nyvinninger som har endret behovet for arbeidskraft. Dystre spådommer om at mennesker blir overflødig, har ikke slått til, men digitalisering, robotisering og kunstig intelligens betyr nye type jobber. Samtidig er det ikke nytt at vi må omstille oss. Det som er annerledes, er at teknologien utvikler seg raskere enn før. Én tredjedel av norske arbeidsplasser står i fare for å bli automatisert bort innen 20 år, ifølge SINTEF. Men en nylig rapport fra World Economic Forum, «The Future of Jobs Report 2018», slår fast at digitaliseringen faktisk kan føre til en nettovekst av nye arbeidsplasser.

Arbeidslivet trenger ny kompetanse

Forutsetning er at vi må legge inn en helt annen innsats enn tidligere for å henge med. Når metoder og maskiner blir fornyet, må også medarbeideren oppdatere seg. Det er bred enighet om at behovet for kunnskap er i endring, og at tilegningen av ny kompetanse vil bli avgjørende for å holde seg relevant og produktiv. I følge NHOs Kompetansebarometer 2018 melder 6 av 10 bedrifter om et udekket kompetansebehov. Enda viktigere er det at 40% oppgir at «de har måttet skrinlegge eller utsatt virksomheten sin». For å hindre at arbeidstakere går ut på dato har regjeringen satt ned et ekspertutvalg og startet arbeidet med en kompetansereform.

Fra studier som ung til læring hele livet

Livslang læring – eller lære hele livet, er løsningen. Som det gamle mantraet fra bistandsbransjen om å lære folk å dyrke jorda i stedet for å dele ut mat, må vi tenke langsiktig og fokusere på bærekraftige løsninger for samfunnet. Det er vel og bra med fagutdanninger for å tilegne seg nye ferdigheter, men utfordringen er at vi sender deg på skole for å dekke dagens behov, ikke løse morgendagens. Med dagens endringer i arbeidsmarkedet er det avgjørende at man «lærer å lære.»

Skal vi lykkes med å skape en kultur for læring er det viktig at dette ikke blir avgrenset til sosial inkludering og bistand til utsatte grupper. Det handler om å skape verdier og avkastning på den viktigste kapitalen vi har, nemlig humankapitalen. De aller fleste bedriftene (80%) i NHOs Kompetansebarometer oppgir at de vil heve kompetansenivået – med andre ord tilby læring – til de ansatte for å dekke inn kompetansebehovet. Derfor er det avgjørende at myndighetene vektlegger livslang læring og at man får til synergier mellom kunnskap og næring. Utdanningen må være tilpasset fremtidens behov for å sikre et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv.

Kultur er kjent for å spise strategi til frokost, og antakelig også stortingsmeldinger. Skal man lykkes med dette, må det lønne seg – både for arbeidsgiver og arbeidstaker. For å skape et positivt læringsmiljø også utenfor klasserommene, må vi oppdatere medarbeidere og ledere som har utdanning fra før. For små og mellomstore bedrifter som ikke har bedriftsinterne akademier, er de avhengige av leveranser fra høyskoler og universiteter. Etter- og videreutdanning kan derfor ikke være ensbetydende med kostbare Executive-utdanninger, og studiefinansiering kan ikke bare være tilrettelagt for tenåringer på hybel. Vi må ha tiltak fra fagbrev til master- og doktorgrad.

For å nå målsetningen om et arbeidsmarked som nyttiggjør seg teknologisk nyvinninger, er det avgjørende at vi ikke ender med undervisning for å forhindre utenforskap, men læring for å sikre lønnsomhet – for næringslivet og samfunnet.

 

Av Javad Mushtaq, Styremedlem Econa og medlem av regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning.