Lønn som fortjent

Aksjeloven sier ingenting spesifikt verken om det skal betales honorar til styremedlemmer, eller hva beløpet eventuelt skal være. Selv om det likevel i all hovedsak betales honorar for deltagelse i ulike former for styrer, har norske styrehonorarer tradisjonelt ligget på et nivå som tilsier at det ikke er pengene som har fått nordmenn til å legge ned et betydelig antall arbeidstimer i norske styrerom.

To forretningsmennesker som tar hverandre i hendene over et møtebord

Charlotte_H_LemI flertallet av de norske selskapene, som er mindre bedrifter, har styrehonorarene tradisjonelt vært meget beskjedne. Selv om de har vært høyere i de større bedriftene og i de børsnoterte selskapene, har likevel styremedlemmene i de norske ASA-selskapene fått dårligere betalt enn styremedlemmer i tilsvarende bedrifter i flere andre land.

De siste fem årene har imidlertid innsatsen som legges ned rundt nor­ske styrebord blitt stadig høyere verdsatt, i alle fall monetært. Siden 2010 har gjennomsnittlig honorar i børsnoterte selskaper økt med 52,5 prosent for styreledere, og med 38,9 prosent for styremedlemmer, viser en undersøkelse gjort av Norsk Institutt for Styremedlemmer, som du kan lese mer om i fagdelen. I snitt har dermed styremedlemmer hatt betydelig høyere økning i sine honorarer enn den generelle lønnsøkningen. Er det fortjent?

Det er liten tvil om at kravene til deltagelse i styrer har blitt mer kom­plekse og at arbeidsmengden har økt. Det har også ansvaret. I forbindelse med den nye aksjeloven i 2013 blir det nå stilt større krav til styrets skjønns­messige vurderinger av både egenkapital og likviditet, som igjen i større grad enn tidligere stiller styremedlemmene til ansvar dersom noe skulle gå galt. Endringer i regnskapsloven har også innført ansvar for rapportering på stadig nye områder, som kjønnsbalanse, samfunnsansvar og miljøansvar. I tillegg påvirkes selvsagt også styrene av at forretningslivet blir mer kom­plekst, med økt internasjonal konkurranse og høyt endringstempo.

Samtidig er offentligheten stadig mer opptatt av styremedlemmers innsats, selv om media kan synes å være mer opptatte av hva styremed­lemmene får betalt enn hvilken jobb de gjør. Spørsmålet om hva som er et riktig styrehonorar er imidlertid omtrent som å stille spørsmålet: «Hvor langt er et tau»?

Et overordnet råd er at godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet, og ikke være resultatavhengig. For å ivareta omdømmet kan det også være fornuftig å ha moderasjon i bakhodet. Men det kanskje viktigste punktet er at sty­rehonoraret må være innrettet slik at det motiverer styrets medlemmer til å sikre langsiktig verdiskapning. Da får både styremedlemmene og selskapet som fortjent.

Artikkelen er hentet fra Magma #5-16.