Lønnsforskjeller mellom sektorene

I dette mellomsjiktet befinner to tredjedeler av Econas medlemmer seg. Ulik lønnsdannelse i privat og offentlig sektor angår svært mange. Er det noe Econa bør engasjerer seg mer i? Diskuter gjerne i kommentarfeltet under.

Akademikerne, paraplyorganisasjonen for masterutdannede der også Econa er medlem, jobber kontinuerlig med at offentlig sektor skal tilnærme seg lønnsdannelsen i privat sektor med mer lokal lønnsdannelse. Econa som organisasjon ønsker også i stor grad individuelle lønnsforhandlinger. I dette innlegget får du vite litt mer om forskjellene mellom sektorene.

12. februar arrangerte Akademikerne sin årlige inntektspolitiske konferanse. Mellom linjene kan en forstå at et av formålene med konferansen er mer lik lønnsdannelse for høyt utdannede arbeidstakere i sektorene.

For Econa som representerer den utdanningsgruppen i samfunnet som antakeligvis i størst grad har markedsbestemt lønnsdannelse er dette spesielt interessant. For eksempel viser Econas studentundersøkelse at mindre enn fem prosent av studentene foretrekker offentlig sektor som framtidig arbeidsplass. Lønnsundersøkelsen viser at kun en av åtte nyutdannede kandidater begynner i offentlig sektor, mot 25 prosent av respondentene totalt i lønnsundersøkelsen.

Tabellen over illustrerer to ganske like lønnsnivå. Analyserer en ned på ansvarsnivå vil en derimot oppdage at det er ganske store forskjeller og at disse er tiltakende etter hvor mye ansvar man får, med unntak av øverste stillingsnivå i Econas lønnsstatistikk.   

Merk også at Econamedlemmer gjennomgående er yngre i privat sektor enn offentlig sektor uavhengig av ansvarsnivå. Spesielt på stillingstrinn fem er aldersforskjellen stor. En medarbeider i offentlig sektor er eldre i offentlig sektor enn i privat sektor. Det sier noe om karrieremulighetene, men kanskje også noe om fordelingen av hvilke typer medarbeidere man rekrutterer inn i sektorene? 

En hypotese er at muligheten for rask karriere og/eller god lønn tiltrekker seg en type personer. En annen hypotese er at faglig utfordrende arbeidsoppgaver med mindre fokus på karriereutvikling tiltrekker seg en viss type mennesker. Er det slik at ulike lønnsmessige incentiver og karrieremuligheter gir skjev fordeling av medarbeidertyper kan det være et hinder for nye og bedre løsninger både i offentlig og privat sektor, og slik sett har konsekvenser for hvor godt virksomheter i både privat og offentlig sektor fungerer.

I et blogginnlegg kan jeg heldigvis ta det for gitt at det er slik at denne fordelingen av personligheter ikke er bra for samfunnet, og derfor hevde at et likere lønnssystem mellom sektorene vil gi effektivitetsgevinster for både privat og offentlig sektor og ikke minst et mer spennende arbeidsliv for oss arbeidstakere.