Lønnsstatistikken 2015

Lønn som fortjent?

Econa kartlegger årlig medlemmenes inntekts- og karrieresituasjon. 7.989 medlemmer svarte på undersøkelsen i 2015. Econas lønnsstatistikk er svært omfattende og gir deg mange muligheter for å sammenlikne din lønn og din arbeidssituasjon med andre medlemmer.

Finner du ikke svarene i hverken rapporten eller lønnskalkulatoren? Send oss en epost til karriere@econa.no. Funnene i Econas statistikk samsvarer i store trekk med andre lønnsundersøkelser gjort av SSB, NIFU og NHO.

Klikk her for å lese hele statistikken.

Nøkkeltall

Gjennomsnittlig personlig grunnlønnsvekst 2014-2015: 4,7 prosent (i 2014: 6,2 prosent)

Median personlig grunnlønnsvekst 2014-2015: 2,9 prosent (i 2014: 3,8 prosent)

Gjennomsnittlig personlig grunnlønnsvekst 2014-2015, offentlig sektor: 3,6 prosent (i 2014: 4,9 prosent)

Gjennomsnittlig personlig grunnlønnsvekst 2014-2015, privat sektor: 5,2 prosent (i 2014: 6,7 prosent)

Andel med personalansvar: 35 prosent (i 2014: 35 prosent)

Andel ledere: 59 prosent, (i 2014: 63 prosent)

Andel i offentlig sektor: 29 prosent, (i 2014: 28 prosent)

Gjennomsnittlig grunnlønn i offentlig sektor: 687 000 kroner (i 2014: 667 000 kroner)

(vektet ved at rapporterte eksamenskull teller likt)

Gjennomsnittlig grunnlønn i privat sektor: 878 000 kroner (i 2014: 872 000 kroner)

(vektet ved at rapporterte eksamenskull teller likt)

Tabell: Median grunnlønn etter ansvarsnivå og sektor:

 

Privat sektor

Offentlig sektor

Toppleder

1 450 000 kroner

1 000 000 kroner

Toppledergruppe

1 040 000 kroner

850 000 kroner

Mellomleder ( )

900 000 kroner

760 000 kroner

Mellomleder (-)

750 000 kroner

660 000 kroner

Medarbeider

540 000 kroner

560 000 kroner

 

UTVIKLINGEN I NYBEGYNNERLØNN

Nybegynnerlønn er en god pulsmåler på hvor attraktive Econas medlemmer er i arbeidsmarkedet. Det er liten tvil om at utdanningsgruppen er ettertraktet på tross av stadig større kull med masterkandidater i økonomisk-administrative fag.

Fra 2014 til 2015 har det vært en moderat økning i lønnsnivået for nyutdannede i både privat og offentlig sektor. Nyutdannede kandidater i privat sektor tjener nå i gjennomsnitt 455.000 kroner. Det er en lønnsøkning på 3,2 prosent, men det er nedgang i medianen fra 436.000 kroner til 425.000 kroner, slik at det totalt sett framstår som en tilnærmet nullvekst i lønnsnivået for nyutdannede kandidater. Tilsvarende har offentlig sektor en økning i gjennomsnittslønnen blant nyutdannede på 6,3 prosent fra 448.000 kroner i 2014 til 476.000 kroner i 2015. Her har medianverdien økt fra 438.000 kroner i 2014 til 451.000 kroner i 2015.

De senere årene har ikke nybegynnerlønnen fulgt lønnsutviklingen til medlemsgruppen som helhet. Det er positivt med tanke på at terskelen inn i arbeidslivet bør være så lav som mulig. Her ser vi at andelen som ikke hadde fått jobb etter studier framstår som normal på tross av at det er dårligere tider i norsk økonomi og store kull med nyutdannede kandidater.

BONUS OG PROVISJON I PRIVAT SEKTOR

58 prosent av respondentene i undersøkelsen har bonus. Det er vanligere med bonus for ledere enn medarbeidere. Ledere med personalansvar har i større grad bonusordning enn ledere uten personalansvar. Gjennomsnittlig bonusutbetaling blant de som fikk bonus i 2014 er 220.000 kroner. Medianen er på 60.000 kroner, noe som indikerer stor spredning i utbetalingen av bonus.

2,9 prosent av respondentene mottok provisjon i 2014. Gjennomsnittlig mottok disse 237.000 kroner, mens medianen var på 6.000 kroner. Provisjon fordeler seg altså svært ujevnt blant de som får det. 

DE VIKTIGE FORKLARINGENE – NY LØNNSKALKULATOR

Ansvar, ansiennitet og sektor er de mest sentrale variablene. Den nye lønnskalkulatoren  er endret slik at det er enklere å velge de variablene/verdiene som er mest relevante. Det gir større utvalg enn tidligere. En annen viktig funksjon er at man kan velge så mange eksamensår man vil. Denne funksjonaliteten er for eksempel nyttig hvis du ønsker større utvalg i sammenlikning av bransjer.

ANSIENNITET

Ansiennitet har størst påvirkning på lønnsutviklingen tidlig i karrieren. Effekten av et års ansiennitet er avtakende, og de store endringene som følge av ansiennitet er normalt sett oppnådd etter 10-15 år. Etter dette er det endring i stilling/arbeidsgiver som gir størst endring i lønn.

ANSVAR

Får man mer ansvar gir det med stor sannsynlighet god lønnsvekst. Justeringer i beskrivelsene av de fem stillingstrinnene har gitt mer naturlig sammensetning av hvor mange som er i ulike lederposisjoner.

SEKTOR

Det er ulik lønnsutvikling for offentlig og privat sektor blant Econas medlemmer. Lønnsnivået er høyere i privat enn offentlig sektor. Både ansvar og ansiennitet gir høyere lønn i privat sektor, sammen gir de store utslag.

REGION

De fleste av Econas medlemmer jobber i storbyer som er definert i lønnskalkulatoren som Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Stavanger. Alle andre steder er definert som «distrikt». Deler man opp i distrikt og storby lønnes ansvar og ansiennitet ulikt. Det gjelder spesielt i privat sektor.

BRANSJE

Medlemmene fordeler seg på ulike ansvarsnivåer i bransjekategoriene Econa bruker. Eksempler på bransjer som skiller seg ut med mange på medarbeidernivå er bank, revisjon og regnskap og økonomitjenester. Andre bransjer som kraft og energiforsyning eller logistikk har mange på mellomledernivå. For at sammenlikning mellom bransjer skal være relevant må en kontrollere for ansvarsnivå. Lønnskalkulatoren gir deg denne informasjonen.

Klikk her for å lese hele statistikken.