Mastersyke er feil diagnose

For «mye» utdanning er ikke farlig. Det kan likegodt sees som risikostyring mot et arbeidsliv som blir stadig mer krevende. 

Ifølge Aftenposten 8. april, går det frem fra NHOs kompetansebarometer at 1 av 2 bedrifter har ansatt noen med mastergrad, der de fint kunne klart seg med en bachelorgrad. Videre skrives det at virksomheter ansetter folk med mastergrad som de oppgir er både dyrere og har høyere turnover. Dette rimer ikke, ord følger ikke handling. Man oppgir at man trenger bachelorstudenter, men ansetter masterstudenter, som er dyrere og har uønsket høy turnover. I seg selv sterk nok indikasjon til å avvise diagnosen mastersyke. Elling Aarflot reflekterer også over dette i sin kronikk «Jeg er akademikere enn deg» i Aftenposten 8. april.

Innovasjon

Utdanning er svært viktig for innovasjon, fleksible arbeidstakere og ikke minst for en god samfunnsdebatt. Derfor er det heller ikke et problem at mange studerer lenge. Derimot kan en ikke garantere langtidsutdannede høye lønninger uten at man leverer i arbeidslivet. Prisen på arbeidskraften må til en viss grad reflektere behovet. I praksis bør man fortsette med å unngå spesielt lave eller høye lønninger for store grupper.

Ansatte skal utvikle virksomheten de er ansatt i. Satt på spissen bør alltid en ansatts mål være å effektivisere bort sin egen stillings arbeidsoppgaver. Da må den ansatte selv skape nye behov for å bidra til å utvikle virksomheten og beholde en interessant jobb. Det gir også grobunn for mer innovasjon og nye tilbud.

Still krav

Aarflot mener det er et problem at Telenor gjør sine ansatte "ansvarlige for egen omstilling".  Tvert om mener jeg at det er slik en arbeidsgiver kan opptre mot høykompetent arbeidskraft. Når det er sagt bør selvsagt prosessen uttrykkes tydelig og i god tid og i samarbeid med ansatte. Jeg tror mange også ønsker tydeligere krav fra arbeidsgiver. Faglig utfordrende arbeidsoppgaver er viktigste grunn for jobbskifte blant Econamedlemmer. Det samme gjelder nok for andre akademikere.

Kjenner ikke eget behov

Jeg tror respondentene i NHOs undersøkelse ikke er bevisste nok på hvor viktig utdanningsmengde og -nivå er for å skape innovative arbeidsmiljøer, noe som igjen vises på virksomhetenes bunnlinje. Aarflot på sin side mangler argumenter annet enn at noen tilfeldige har lykkes uten utdanning og at teoretisk kunnskap ikke passer alle. Sistnevnte er selvsagt et problem, men det gjør det ikke til et problem at mange velger akademisk utdanning.   

Kompetansebarometer viser at virksomheter i stor grad ønsker ferdigheter som styrkes av utdanning, de viktigste er språklige ferdigheter i norsk, videre følger blant annet samarbeidsevner, matematiske ferdigheter, evne til problemløsning og omstillingsevne. Jeg tror mange ikke forstår hvor viktig utdanning er for å utvikle disse ferdighetene og at det øker sannsynligheten for at masterutdannede kunne blitt erstattet med mindre kompetent arbeidskraft. I mange tilfeller er det nok riktig, men kvaliteten på arbeidskraften vil i snitt bli dårligere.

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å oversette lang utdanning og dets praktiske betydning i en del jobber, men forskning fra SSB viser at praktisk erfaring ikke kan erstatte formell utdanning. Høyere utdannede lærer mer i arbeidslivet og har større omstillingsevne. Det er viktig kompetanse når endringstakten i samfunnet øker stadig. Dette er også et av de viktigste argumentene for at mange bør ta lang utdanning. Endringsevnen bedres stort sett om man tar høyere utdannelse. Økt endringstakt krever også mennesker med høy endringsvilje og -kapasitet.

Fleksibel spesialisering

Det er ikke nytt at fleksibilitet og kreativ bruk av egen kompetanse blir viktigere i framtiden. NHO mener på sin side at utdanningen i større grad skal følge næringslivets behov. Jeg ville heller fokusert på at basisferdigheter er viktig, og at man lærer seg å bli spesielt god på noe.

Basisferdigheter blir enda viktigere

NHO har fokus på realfag og dette har mye for seg. Det å ha god matematisk forståelse er en basisferdighet som man med stor sannsynlighet får bruk for i dagens og framtidens arbeidsliv. Gode basisferdigheter gir grunnlag for å kunne tilpasse seg arbeidsmarkedets behov raskt. Språklige og kommunikative ferdigheter er en naturlig del av basisferdighetene. En god revisor bør enkelt og tydelig kunne kommunisere sin kunnskap. Da kan han også ta arbeid som noe annet enn revisor.

Rom for forbedringer

Et eksempel på et sted hvor økonomisk-administrativ utdanning har et stort potensial er i kommunal sektor. For eksempel er det slik at de aller fleste skoler administreres av en rektor som er pedagog. Jeg tror skolen som virksomhet ville blitt bedre styrt av et gjennomsnittlig Econamedlem. Med en ansatt for å ta seg av de praktisk administrative sidene ved å drive en virksomhet vil det frigjøre kapasitet for rektoren til å dyrke pedagogrollen til rektoren. I dette eksempelet ville det i teorien gi i både pose og sekk med bedre faglig og administrativ ledelse av skoler.  

Kunnskap avler kunnskap

Høyere utdannede personer er mer effektive i arbeidslivet og det henger sammen med mantraet «læring avler læring». De standardiserte rådene fra Econa er derfor at fullfør studier på normert tid uten pauser, hva du leverer på skolebenken er viktig og husk at du aldri er ferdig utlært. Ta gjerne en titt på Econas kurstilbud for sistnevnte.

Litt litteratur for den spesielt interesserte:

Den samfunnsmessige avkastningen av utdanning. SSB

EU om nøkkelkompetanser for livslang læring.  

Kan arbeidserfaring erstatte formell utdanning? SSB