Mer enn jobben - frivillig arbeid

En bruker sitt engasjement og sin kompetanse på å holde styr på Leger Uten Grenser. En annen siviløkonom skaper økonomiglede i ungdomsskolen. En tredje startet BIs Studentaksjon og har siden hjulpet mindreårige asylsøkere.

– For det første kjenner jeg på at jeg har vært veldig heldig. Jeg har fått så mye gjennom å være født og oppvokst i Norge, som gratis skole, gratis helsevesen, frihet og trygghet. Når jeg har fått så mye, har jeg et visst ansvar for å gi noe tilbake.

Siviløkonom Sissel Ringstrøm forteller hvorfor hun er engasjert i frivillig arbeid – så engasjert at hun i mars og april slapp arbeidsoppgavene i Drammen kommune og i stedet hjalp Leger Uten grenser (Médecins Sans Frontières (MSF)) i Malaysia.

Hun legger til at det både er veldig gøy og et eventyr å reise slik og jobbe i et helt annet land og en annen kultur. På toppen har Ringstrøm et slags komparativt fortrinn, nemlig at hun verken har barn eller annet ansvar som gjør at hun være hjemme i Norge (selv om mange av MSFs frivillige også har barn/familie i Norge).

Drømmejobben

Doctor Maria Ilva Tente M.D. of Médecins Sans Frontières Belgium evaluates a patient with a tumor in the MSF Kala Azar clinic in the village of Walgak in the Upper Nile region of South Sudan on Wednesday, 24 November, 2004. The clinic has capacity for 20 inpatients, and mostly treats people suffering from the disease Kala Azar.Ringstrøm har lenge ønsket å jobbe for Leger Uten Grenser og før hun reiste til Malaysia, måtte hun også gjennom Leger Uten Grensers rekrutteringsprosess.

– Det er mange oppgaver som passer godt for en siviløkonom i en organisasjon som Leger Uten Grenser, sier Ringstrøm og ramser opp å holde styr på leveranser og logistikk, passe på lønn og riktig lønnsutbetaling, Excel-ferdigheter, organisasjonspsykologi med mer.

– Det er som det er i de fleste bedrifter; alle trenger en siviløkonom, sier Ringstrøm.

Hun forteller at hun blant annet gjorde en markedsanalyse i Malaysia der hun sammenlignet Leger Uten Grenser med andre liknende arbeidsgivere.

– Jeg sammenstilte lønn, arbeidstid og andre goder gjennom en Excel-modell. Alt av tall eller bokstaver kan jo dyttes inn i Excel, og så får man noe smart ut i andre enden.

Skulle egentlig bli lege

Det er ikke tilfeldig at Ringstrøm valgte Leger Uten Grenser som «sin» organisasjon. Hennes plan var egentlig å bli lege.

– Jeg tok fordypning i realfag på Bjørknes for å kunne komme inn på medisinstudiene. Fra andre medisinstudenterhørte jeg imidlertid at det var mye pugging. Det passer ikke meg så godt. Jeg vil helst forstå et system og bruke det. Derfor slo jeg fra meg legestudiene, forteller Ringstrøm.

Hun sier at hun synes det er gøy med matematikk og analyse, og at moren foreslo at hun kunne studere økonomi.

– Så søkte jeg på NHH, kom inn og deretter gikk det bare slag i slag, fortsetter hun.

Allsidig yrke

Til daglig jobber Ringstrøm i Drammen kommune under rådmannen, en veldig «down to earth»-jobb, med fast arbeidstid, fast arbeidssted og faste arbeidsoppgaver.

I motsatt ende er det å jobbe i felten for Leger Uten Grenser, der man en dag står ovenfor krigerske og bevæpnede soldater, den neste dagen ikke får tatt ut penger i banken, den tredje må håndtere utbrente medarbeidere og den fjerde må jakte på en leveranse med medisiner som er forsvunnet.

– Som siviløkonom kan man jobbe med nesten hva man vil, alt fra Drammen kommune til Leger Uten Grenser og alt midt imellom, sier Ringstrøm.

– Hva tar du med deg tilbake til siv.øk.-hverdagen fra Leger Uten Grenser og Malaysia?

– For det første en takknemlighet for hvor godt vi har det i Norge, svarer Ringstrøm og fortsetter:

– Dernest er det lærerikt å se hvordan man organiserer seg i andre land og kulturer, hvordan man strukturerer arbeidet, samarbeider og får en organisasjon til å fungere når de ansatte og lederne bare er på samme sted i kortere perioder.

For å kunne jobbe i Malaysia, tok Ringstrøm ut ulønnet permisjon.

– Hva er ditt råd til siviløkonomer som vil jobbe frivillig?

– Det finnes utrolig mange ting du kan gjøre, både hjemme og ute, arbeid som krever lite eller mye tid. Finn ut av hva som er viktig for deg, hvilket overordnet mål du vil jobbe mot, og vurder hvordan du kan bruke dine ressurser best mulig for å nå det. Ikke glem å tenke på at det også skal være noe du kan trives med, slik at du kan gjøre det på sikt også. Treffer du ikke på det som passer deg med en gang, så tenk deg om på nytt og se om du kan gjøre noe for at det du gjør skal fungere bedre, eller om du kan gjøre noe annet for å nå det overordnede målet du vil jobbe mot på en bedre måte, svarer Ringstrøm.

Bidrar til økonomisk glede

Espen Martinsen– Det er meningsfullt, og jeg opplever at jeg har et ansvar for å dele av min kunnskap med samfunnet, starter Espen Martinsen.

Siviløkonomen jobber til daglig med rute-, transport- og logistikkplanlegging i Strategisk Ruteplan på Gjøvik. På fritiden reiser han rundt til ungdomsskoler i Mjøsdistriktet som frivillig lærer i Økonomiglede, Econas og siviløkonomenes egen frivillige organisasjon.

Som det ligger i navnet handler det om å formidle glede ved økonomi. Konkret skjer det ved at to og to økonomer besøker ungdomsskoler for å bidra til mer kunnskap og større interesse for økonomi. Målet er at elevene skal bli bedre på å ta gode beslutninger i egne liv.

Econas undervisningsopplegg for ungdomsskolen bygger på Kunnskapsløftets kompetansemål i samfunnsfag og matematikk. Økonomiglede startet opp i februar 2017.

Høsten 2018 var Martinsen med på et introduksjonsprogram i Econa. I dag er han en av 130 frivillige økonomer som reiser rundt til ungdomsskoler. Martinsen er opptatt av å øke bevisstheten rundt personlig økonomi hos de unge.

Elever i klasserommet– Jeg er bekymret for at unge voksne får gjeldsproblemer. Det reduserer igjen deres muligheter senere i livet. Økonomi kan være et vanskelig tema, og i mange hjem snakkes det ikke så mye om dette. Men Økonomiglede handler ikke om å ha mest mulig penger, men å ha god kontroll på de pengene man har, fortsetter Martinsen.

Han forteller at ungdommene er veldig interessert i å lære mer om økonomi.

– Det er ekstra motiverende når foreldre forteller at tenåringen kommer hjem fra skolen og snakker om personlig økonomi rundt middagsbordet. De diskuterer hvordan de kan tjene egne penger. Vi oppfordrer ungdommene til å styre sine egne penger og lære å ta gode økonomiske valg, sier Martinsen og anbefaler at man som voksen i stedet for å gi ting heller gir penger slik at barn og unge får trening i å spare og får et forhold til hva ting koster.

– Hva har du lært av Økonomiglede?

– Jeg måtte sette meg inn i en del nye problemstillinger, for eksempel hva er reglene rundt alder og arbeid. Jeg er også blitt bedre og tryggere på å presentere ting i mitt daglige virke og lært mye om pedagogikk, svarer Martinsen.

Han forteller at i undervisningen deler han mye av seg selv og forteller om egne valg han selv tok på samme alder.

– Jeg var ikke så reflektert rundt personlig økonomi selv. Det var først på NHH jeg forsto at personlig økonomi var et eget fag. Når penger slutter å være mynter og sedler, og bare blir digitale tall på en skjem, er det vanskeligere å holde oversikt. Mitt råd er at man engasjerer seg og tar kontroll selv over pengene.

Startet Studentaksjonen på BI

Anders SørlieEngasjementet til Anders Sørlien startet da han begynte på siviløkonomstudiet på Handelshøyskolen BI i Oslo i 2005.

– Det var mange ulike studentorganisasjoner man kunne velge mellom, men ingen som passet meg, forteller Sørlien.

Derfor startet han og en venn like gjerne en egen organisasjon, BI Studentaksjonen, som hadde som formål å samle inn penger til utdanning i fattige land. Det ble starten på et engasjement for Redd Barna som fortsatt varer.

– På grunn av arbeidet med Studentaksjonen fikk jeg mulighet til å reise til Etiopia og se på prosjektet som aksjonen støttet.

Reisen gjorde at Sørlien begynte å jobbe som frivillig for Redd Barna med å hjelpe enslige, mindreårige asylsøkere på mottak i Norge. Siden 2010 har Sørlien vært leder for Redd Barnas aktiviteter for barn og unge på to asylmottak.

Han forklarer engasjementet med en dose tilfeldigheter, en god dose engasjement på innvandrings- og asylfeltet samt at han er opptatt av barns rettigheter.

 

Nyttig med bakkekunnskap i byråkratiet

Oslo, Lysaker. May 2016. - More than 31.000 refugees applied for asylum in Norway in 2015, the majority from Syria and Afghanistan. About one third of them were children, and about 20 % were unaccompanied children.&#13 - &#13 - In 2015 Save the Children Norway (Redd Barna)  made a study called Hear it from the Children and focused on children and young people between five and 17 years travelling from Syria and Afghanistan and arriving as accompanied or unaccompanied minors in Norway.&#13 - &#13 - Altogether 78 children and young people from Syria and Afghanistan participated in the study, among them 12 girls. About half of them came as unaccompanied refugees. All of them were living at transit reception centres in or near Oslo when they took part in the study. The information has been elicited by means of participatory tools.The body map may be used for different purposes, such as to map, document and assess&#13 - childrenÕs (or other groupsÕ) experiences, reflections and priorities in different situations. By looking at all parts of the body, the tool opens up for seeing how a situation may&#13 - affect thinking and feeling, behavior and actions of a group or individual. Guiding questions are used in relation to the different body parts. For example, focusing on the head one&#13 - might ask: what did you think of as you were on the flight route -  what did you see -  what did you hear -  what did you smell -  and what did you say or what did others say, etc This exercise continues for the rest of the body.– Har du hatt nytte av økonomifaget som frivillig i Redd Barna?

– Det har hjulpet meg i økonomiarbeid jeg har gjort, som å søke om midler. Som leder for arbeidet med mindreårige har både økonomi- og lederutdanningen vært nyttig, svarer Sørlien som i dag jobber som rådgiver i Norad. Tidligere jobbet han i Barne- og likestillingsdepartementet.

– Har erfaringen fra frivillighetsarbeidet kommet til nytte i det profesjonelle livet?

– Ja, i departementet var det bra å ha konkret erfaring fra felt som vi jobbet med. Der var det også nyttig med kjennskap til hvor viktig og omfangsrikt frivillig arbeid er. Generelt er det nyttig å ha bakkekunnskap innenfor det man jobber med. Nå i Norad drar jeg nytte av min kunnskap rundt migrasjon, svarer Sørlien.

Han forteller at det går med en god del tid til Redd Barna-arbeidet.

– Jeg har besøkt asylmottak to ganger i uken siden 2010. Enn så lenge gir det meg mye mer enn det koster. Å se hvor mye det betyr for de barna og familiene vi hjelper er veldig verdifullt.

– Hva er ditt råd til folk som vil engasjere seg i frivillig arbeid?

– Det er å engasjere seg i noe, uansett hva det er. Gjør noe ved siden av studiene. Er det noe man brenner for, så «go for it». Og finner man ikke noe som passer en, start noe selv, anbefaler Sørlien.

Hans egen oppstartsorganisasjon, BI Studentaksjonen, lever i beste velgående 12 år etter starten. Hvert år samler den inn rundt 250.000 kroner, som går til utdanning av barn i fattige land.

Skrevet av Leif Håvar Kvande i Nard AS

 

Mer enn jobben

- en serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I løpet av det kommende året presenterer Econa engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Første artikkel handlet om utøvende musikere, andre artikkel om vin, denne om mat. Etter hvert satser vi på å utforske et bredt spekter av fritidsinteresser. Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no.