Metoo viser behov for varslingsrutiner

Alle norske virksomheter med minst fem ansatte er pålagt å ha varslingsrutiner. Metoo viser hvorfor det er nødvendig. Magma 3-2018 oppdaterer deg på fersk forskning og nytt lovverk rundt varsling. Econas advokater gir deg oversikt over framgangsmåte, rettigheter og plikter knyttet til varsling.

Mange er skremt over oppførselen som er avslørt av Metoo-kampanjen, men det som er enda mer skremmende er hvor mange organisasjoner som har sviktet totalt når de er blitt varslet om stygge episoder. Varsler er blitt ikke behandlet ryddig, ikke blitt fulgt opp eller rett og slett fullstendig glemt. 

I noen tilfeller kan glemselen ha vært en bevisst strategi for å feie problemer under teppet, men jeg tror det oftere handler om svake rutiner. Derfor mener jeg også at Metoo-kampanjen beviser at det var riktig å innføre lovkrav til varslingsrutiner. 

Fra juli i fjor har alle arbeidsplasser med fem eller flere ansatte hatt krav om skriftlige rutiner for varsling om kritikkverdige forhold. Det dreier seg om nesten 102.000 virksomheter, ifølge tall fra SSB. Så dette er en omfattende endring. 

Før innføringen var det uenighet om hvilke virksomheter som skulle omfattes. Econa, via Akademikerne, mente i prinsippet at alle arbeidsplasser burde omfattes, men at en såpass lav grense som fem ansatte kunne være et akseptabelt kompromiss. Andre mente grensen burde gå vesentlig høyere for å unngå unødig byråkrati for småbedrifter. 

Vi skal ikke pålegge arbeidslivet urimelige byrder. Men som arbeidstakerorganisasjon for økonomer har Econa sett hvor viktig det er at arbeidstakere blir møtt med gode rutiner når de føler behov for å varsle om kritikkverdige forhold. Det gjelder minst like mye i små som i store bedrifter. 

Terskelen for å varsle blir åpenbart lavere når alle ansatte vet hvem de kan varsle til, hvordan det skal gjøres og hvordan prosessen vil foregå. Disse rutinene skal nå altså være skriftlig formulert og tilgjengelig på alle arbeidsplasser med fem elle flere ansatte. Rutinene trenger ikke være spesielt kompliserte, men de må være tydelig formulert. 

Som støtte til våre medlemmer og tillitsvalgte har Econa også utviklet en egen varslingsveileder om hvordan man kan bidra på en ryddig måte i saker der varsling er aktuelt.

Menneskets natur er dessverre slik at enkeltmennesker ikke alltid er verdige den tillitt og makt de har fått. Men på arbeidsplassene må vi bli bedre til å håndtere varslene fra dem som tør å si fra. Det er noe av det viktigste å ta med fra Metoo.

Tom Bolstad er administrerende direktør i Econa. 

Varsling er hovedtema i Magma nr 3-2018

Flere større varslingssaker den siste tiden har plassert varsling på agendaen. Nylig kom også den regjeringsoppnevnte Varslingskommisjonen med sin NOU-rapport «Varsling – vern og verdier». Fra årsskiftet ble dessuten fire tidligere diskrimineringslover samlet i en lov. Bruk siste Magma og råd fra Econas advokater til å oppdatere deg på fersk forskning og nytt lovverk!

Varslerens rettsvern versus arbeidsgivers styringsrett

Når en arbeidstaker varsler, utløses et særskilt rettsvern. Det påvirker arbeidsgivers styringsrett, altså muligheten til å ta en rekke beslutninger som ensidig får betydning for arbeidstakeren. Det særskilte rettsvernet innebærer bl.a. at arbeidstaker vernes mot enhver form for gjengjeldelse.
Forholdet mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers varslervern

Varsling og trakassering – hva er nytt i loven?

Trakassering og seksuell trakassering er forbudt. Arbeidsgivere har etter loven en aktivitetsplikt for å forebygge diskriminering og trakassering i virksomheten. Arbeidstakeres har også ansvar og plikter når det gjelder å varsle om kritikkverdige forhold.
Arbeidsgivers ansvar ved trakassering og seksuell trakassering

Hvorfor er varslingsrutiner viktig?

Mange unnlater å varsle om alvorlige kritikkverdige forhold fordi de frykter konsekvensene. Hvor stort er omfanget av varsling i Norge? Hvilken betydning har varslingsrutinene for om arbeidstakere varsler, hvordan varselet blir håndtert og hvilke reaksjoner varsleren blir møtt med?
Varslingsrutiner på arbeidsplassen som redskap for åpenhet og trygghet

Econa følger opp varslingsrapport

I 2018 kom det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget med en NOU-rapport Varsling – vern og verdier der man foreslår en rekke tiltak for å håndtere varsling mer effektivt. På bestilling fra Varslingsutvalget gjorde Oslo Economics en beregning, og estimerte at de årlige samfunnsmessige besparelsene på effektiv varsling kan være i størrelsesorden inntil 12 milliarder kroner. Econa følger opp saken i egne organer og bidrar til Akademikernes oppfølging av rapporten.

Varslingsutvalget konkluderer med at varsling har størst verdi der prosessene fokuserer på hvorfor situasjoner har oppstått og hvordan de kan løses, heller enn å utpeke en syndebukk.

Krav om varslingsrutiner på arbeidsplassen: Gode råd fra Econas advokater

Hvordan skal varsling håndteres på norske arbeidsplasser? Har arbeidsgiveren din innført varslingsrutiner, og er du kjent med innholdet og fremgangsmåten? Econas advokater gir deg en god oversikt over varslingsrutinene her. Du kan også laste ned Econas varslingsveileder for tillitsvalgte (pdf).

– Det er en del plikter og rettigheter knyttet til varsling – ikke bare for den som varsler, men også for den varsles om, påpeker advokat i Econa, Cecilie Wille Søvik.