Når kontantene blir borte er det vanskeligere å forstå hva penger er

Økonomi bør inn i undervisningen. Både i matematikk, samfunnsfag og historie.

I Econa-undersøkelsen finner vi en sammenheng mellom manglende økonomikunnskap og uansvarlig økonomisk adferd. Eksempler på relevant kunnskap er å vite hvilken låneform som vanligvis er dyrest og forskjellen på nominell og effektiv rente. Det er et gjennomgående trekk at de som svarer feil på disse kunnskapsspørsmålene, i større grad benytter kreditt, opplever å ha mindre kontroll på personøkonomien og flere oppgir å ha problemer med å betjene gjeld. Dette til kontrast fra synet om at de som pådrar seg (for) mye gjeld og kreditt, bevisst lever over evne eller er spesielt utålmodige.

"Vi vet fra forskning at når vi går over fra å bruke penger i form av kontanter til å bruke kort og telefon, så mister vi også noe av forståelsen av hva penger er" sier  Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i Sparebank 1.

Tror du manglende kunnskap er en viktig grunn til at stadig flere havner i økonomisk uføre i dag? Hvor skorter det eventuelt mest på kunnskapen?

Det skorter nok både på teori og praksis. Det er vanskelig for mange Elisabeth Holvik, sjefsøkonom Sparebank 1Elisabeth Holvik, sjefsøkonom Sparebank 1unge å få deltidsjobb før de er 18 år. Dermed får de ingen erfaring med å tjene egne penger. Det er lite fokus i medier på å få unge til å snakke om kjedelige ting som økonomi og penger. Og ungdom kan uansett velge bort denne type kjedelige innslag. Behovet for å spare er nok økende nå når arbeidsmarkedet strammer seg til, og boligprisene stiger videre. 

De yngste under 30 år ser naturlig nok ut til å ha lavere økonomi-kunnskap enn eldre. Blant annet er det færre unge som vet hva inkasso er, eller hva ulike typer lån innebærer. Undersøkelsen viser også at det er de yngre som oppgir at de har minst kontroll på egen økonomi. I tråd med dette viser tall fra Finanstilsynet at mislighold av forbrukslån er mest utbredt blant unge personer og at forbrukslån blant unge har økt med 50 prosent siden 2005.

Hvordan vurderer du kunnskapene om og holdningene til dyre forbrukslån og kreditt blant unge i dag? Tror du de unge vil ta med seg eventuelle dårlige holdninger knyttet til privatøkonomien videre i livet? 

I de gode tider vi har hatt i norsk økonomi har nok mange familier hatt et ubekymret syn på penger. Dermed har det trolig vært mindre diskusjoner i hjemmene rundt økonomi. Vi vet fra forskning at når vi går over fra å bruke penger i form av kontanter til å bruke kort og telefon, så mister vi også noe av forståelsen av hva penger er. Med svært lave renter og mange som tilbyr kreditt, har det nok vært fristende for mange å låne.

Ett område det ser ut til at få har tilstrekkelig kunnskap er pensjon. 4 av 10 oppgir at de synes pensjon er vanskelig å forstå og kun 20 prosent kjenner forskjellen mellom innskudds- og ytelsesbasert pensjon.

Hva er årsaken til den lave interessen og kompetansen innen pensjon tror du? Kan det ha noen konsekvenser for den enkelte om de ikke følger med eller forstår?

Det henger nok sammen med at pensjon for mange voksne har vært vanskelig, og mange har tenkt at det fikser staten og/eller arbeidsgiver. I tillegg er vi som land så rike med det store oljefondet. At stadig flere opplever at pensjonsordninger blir gjort om fra å være “sikker og garantert ut livet”, til kun å gjelde for de første årene du er pensjonist, og at hvor mye du får vil avhenge av avkastningen, gjør nok at flere – både vokse og ungdom – vil bli mer opptatt av pensjon fremover.

Hvis en ikke følger med og sparer noe til pensjon ut over det en får fra stat og arbeidsgiver, så vil det kunne bli et stort problem som pensjonist. Jo tidligere en starter å spare, jo enklere er det å sikre en god pensjon.

Statistikk viser at mislighold av gjeld har økt det siste året. Spesielt er dette tilfellet i Agder-fylkene og Rogaland. Oljekrisen og økende arbeidsledighet er en stor del av forklaringen.

Har du noen tanker om hvordan man skal unngå økende mislighold av gjeld i krisetider?

Det beste er å spare opp en buffer i gode tider, slik at en har noe å tære på om en mister jobb, eller opplever andre sjokk til økonomien. Alternativt kan en tegne forsikring, eksempelvis gjennom sin fagforening. Opplever en å få økonomiske problemer er det beste en kan gjøre å snakke med banken, og i fellesskap finne en god plan for å håndtere utforingen.

Ifølge undersøkelsen opplever mange opplæringen innen personlig økonomi i skolen som svært dårlig eller dårlig (hele 56 prosent svarer dette). Kun 10 prosent svarer at økonomiopplæringen er bra eller svært bra. Her er generelt menn mer misfornøyde enn kvinner. 

Er du enig i at økonomiopplæringen er for dårlig i skolen? Hva kan eventuelt gjøres for å styrke opplæringen? 

Økonomi bør gå inn som del av matematikkundervisningen, der en lærer å sette opp budsjett, beregne kostnader ved lån, og regne på sparealternativer og se hva det utgjør når en har lang sparehorisont. Økonomi burde også inngå som en viktig del av samfunnsfag og historieundervisningen.

Les om Økonomiglede, Econas undervisningsprogram for ungdomsskolen