Næringsbehov og utdanning i forandring

Dersom dekan Espen Gressetvold ved Trondheim Økonomiske Høgskole skal fremheve én ting som fremtidens ferdighet for økonomer, må det være evnen til å mobilisere.

Business arrow

Organisasjonshierarkier viser tydelig hvem som tar beslutninger og hvem som utfører. Men, vi ser at hierarkiene ofte viker plassen for løsere strukturer. Nå befinner ledere seg stadig oftere i situasjoner i flate organisasjoner hvor de må mobilisere, inspirere og motivere – skape prosjektteam med både interne og eksterne medlemmer, inkludert leverandører, kunder og samarbeidspartnere, sier Econa-medlem Gressetvold.

Kommet langt

espen gressetvoldespen gressetvoldGressetvold leder Trondheim økonomiske høgskole ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Han mener at det er en styrke for Norgeat vi er kommet langt på å bygge ned hierarkiene. Nordmenn har sterke tradisjoner for medvirkning, å jobbe uformelt, ta ordet og organisere oss flatt. Dette kommer overraskende på utlendinger i deres møte med norske organisasjoner. Til gjengjeld får nordmenn i utenlandske organisasjoner oppleve en organisering som er uvant for dem.

 

Hjemlig internasjonalisering

– Internasjonalisering er allerede viktig, men vil bli enda viktigere for fremtidens ledere. Ikke minst må vi utdanningsinstitusjoner være like gode på språk og kultur som våre utenlandske konkurrenter, sier Gressetvold, og forklarer at HiST blant annet samarbeider med Universitetet i København. – Internasjonaliseringen går begge veier. Utenlandske bedriftskulturer finner du allerede overalt i Norge, sier han. Gressetvold og Ann Kristin Calisch, som er direktør for Master of Science utdanningen ved Handelshøyskolen BI, forteller begge om en økonomutdanning i forandring. Siden 80-talleter siviløkonomutdanningen blittt yngre og mer analytisk orientert. Dette reflekteres også i studielengden på fem mot tidligere fire år.


Gradvis tyngre 

Anne Christin CalischAnne Christin CalischAnne Christin CalischAnne Christin Calisch– Stadig flere unge tar høyere utdanning. Da vil nødvendigvis topputdanninger som siviløkonom bli gradvis tyngre og mer analytisk. Jeg tror denne trenden vil fortsette, men det blir viktig å opprettholde den praktiske næringslivsrelevansen i studiet, sier Calisch, og understreker at dette er noe BI er kjent for. – Men heldigvis har siviløkonomutdanningen en struktur som forhindrer for mye spesialisering, føyer Gressetvold til. – Siviløkonomer og masterutdannede økonomer er spesialister i å være generalister og evner ofte bedre å se det store bildet. Dynamikk i etterutdanningen er blitt mye større. Trenden er å følge executive masterprogrammer parallelt med full jobb. – Arbeidsgiverne betaler ofte for etterutdanningen som da knyttes til oppgaver og karrieremuligheter i organisasjonen, og kan gi god uttelling lønnsmessig, forteller Calisch.


Økonomi for ikke-økonomer
 

– Representanter for andre profesjoner vil ha godt av å fylle på økonomi og ledelsesutdannelse etter hvert som de stiger i gradene, slår Gressetvold fast. For eksempel tilbyr HiST lærere, sykepleiere, bibliotekarer og andre å ta en MPA (Master of Public Administration), og lar ingeniører fylle på med øk/adm-stoff gjennom en mastergrad med fokus på ledelse innen teknologi. Handelshøyskolen BI tilbyr på sin side en Master i helseledelse og Master i skoleledelse, i tillegg til de mer kjente masterprogrammene på deltid (Master of Management) og Executive MBA rettet mot både økonomer og ikke-økonomer med arbeidserfaring.

Av Christian Sømme, i bilaget Økonomen