Nedprioritering av kompetanse

Økt studiefinansieringen og ny lønnspolitikk i staten er utmerkede måter å synliggjøre at kunnskap er viktig, sier Tom Bolstad i Econa.

Analyzing financial data

Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom 24. juni med ny rapport om inntektsoppgjørene. Politiske prioriteringer i regjeringen tyder på at kunnskap og kompetanse verdsettes stadig lavere. I et likhetsorientert samfunn som det norske kan det paradoksalt nok gi økte forskjeller siden de synbare gevinstene for et ekstra år på skolen blir små. Det er verken bra for samfunnet eller den enkelte.

OECDs rapport ”Education at a Glance 2012” viser at foreldres bakgrunn blir viktigere for å velge studier. TBU viser at inntekten man får ved å gå rett i arbeid etter videregående skole stadig øker. Høyere inntekt for arbeid uten utdanningskrav kombinert med studiefinansiering som ikke henger med på velstandsutviklingen i samfunnet gjør det vanskeligere å velge studier om man ikke har «riktig» sosial bakgrunn. Dette er synd når vi vet at utdanning har en hel rekke positive effekter for den enkelte og samfunnet.

Staten er et foregangseksempel når det gjelder likelønn og små lønnsforskjeller. Men det er dessverre ikke likelønn for relativt likt arbeid når en med videregående skole tjener 10 prosent mer i statlig sektor enn privat sektor. En med høyere utdanning tjener 25 prosent mer i privat sektor enn statlig. Det er lett å konkludere med at utdanning verdsettes høyere der hvor markedet er friere. Paradoksalt er det at Arbeiderpartiet som tilsynelatende verdsetter en robust offentlig sektor ikke ser problemet med de store lønnsforskjellene. Og dette er bekymringsverdig om Norge har som mål å være en kunnskapsnasjon.

Econa har spurt alle partiene på Stortinget om de vil gjøre noe med studiefinansieringen. I lys av at utdanning i seg selv er et velferdsgode som bidrar til økonomisk vekst og sosial utjevning er det igjen interessant å merke seg at Arbeiderpartiet scorer klart lavest på studiefinansiering.

Hva bør endres? Offentlig sektor må få lov til å premiere arbeidsinnsats, kompetanse og utdanning i større grad enn i dag. Dette lykkes man ikke med uten en mer fleksibel lønnsstruktur. Vi har derfor også spurt partiene om de kunne tenke seg mer lokale lønnsforhandlinger i staten. Her er det en klar blokkfordeling, hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre prioriterer dette høyt, mens AP og SV vil beholde dagens system. Senterpartiet og KrF synes ikke temaet i seg selv er spesielt viktig.

Vi skal leve av kunnskap i framtiden. Da må det signaliseres at kunnskap verdsettes. Økonomiske virkemidler er enkle og symboltunge, noe som kan virke spesielt godt for dem som ikke får utdanning inn med morsmelken. Økt studiefinansieringen og ny lønnspolitikken i staten er utmerkede måter å synliggjøre at kunnskap er viktig.