Nettmøte med DNB

Nettmøtet er nå avsluttet, takk til alle som har deltatt!

Du kan lese spørsmål og svar under. Ytterligere spørsmål eller kommentarer kan sendes til leder av Econa Medlem, Anders Halvorsen.

Hilsen Econa og DNB

Vi opplever at mange av våre medlemmer er misfornøyd med at vår samarbeidspartner DNB har satt ned noen innskuddsrenter og økt utlånsrenten. Vi vil derfor avholde et nettmøte der et team fra DNB vil besvare spørsmål relatert til disse justeringene.

Avtalen vi i samarbeid med Akademikerne har med DNB skal sikre våre medlemmer bedre vilkår en bankens øvrige kunder, men garanterer ikke til enhver tid bedre vilkår enn hos DNBs konkurrenter. Det er imidlertid en målsetning at avtalen skal være konkurransedyktig over tid.

Les mer om avtalen her.


 

Besvarte spørsmål:

  • Priser på forsikringer
    Hei, Foretok en manuell henvendelse til en del forsikringsselskaper og med medlemskap i Econa så kommer ikke DNB noe bedre ut. Se tabell, hvordan forklarer du dette? DNB Innbo 1737 Husdyr 1954 bilforsikring topp kasko 8880 Summer 12571 Gjensidige Innbo 1108 Husdyr 2053 bilforsikring topp kasko 8100 Summer 11261 OBOS Innbo 1095 Husdyr 2215 bilforsikring topp kasko 8300 Summer 11610 Nemi, Sparebank 1, IF, Tryg og Codan kom dårligere ut på totalen. OBOS har billigst innboforsikring på 1095, mens Codan har billigste hundeforsikring. Tilbudet er gitt etter samlerabatt per selskap. Innbo forsikringssum 1,5 MNOK. Husdyr: Hundeforsikring på 10.000 NOK (Gjelder for toppforsikring på dette område per selskap) Bilforsikring: Egenandel 4000,- med 12.000 km per år med 60 % bonus. PS! vennligst ikke gi oss en standard svar på konkurransedyktig over tid.
    Innsendt av: Jan Ingebrigtsen

    Hei, 

    DNB vil gjerne kontakte deg for en nærmere gjennomgang av dette. Du kan sende kontaktinfo til anders@econa.no.

  • Hvorfor kan ikke avtalen med DNB reforhandles før i 2014?
    Med den misnøye som tydelig kommer frem her så bør det gjøres snarest
    Innsendt av: Morten D. Lie

    Hei igjen, 

    Takk for nyttige innspill. Det er satt ned et utvalg som reforhandler avtalen, samt datobestemte avtaleforhold som ivaretas. Vi kan dog forsikre deg om at arbeidet med avtalen 2014 starter allerede til høsten, og alle tilbakemeldinger også dagens, tas med i diskusjonen. Har du flere innspill, ta kontakt med meg på anders@econa.no.

  • Fremstilling av økt egenkapital som en KOSTNAD for banken
    Du skriver i et tilsvar under: Stort sett alt vi tjener går nå til å tilfredsstille myndighetenes krav. Eierne og banken selv tar det meste av kostnaden. Kundene må dessverre også ta deler av regningen gjennom dyrere lån. Dette er særdeles misvisende. Å skyte inn kapital / droppe utbytte er ingen kostnad. Dere prøver å spille ofre, men de eneste som ofrer noe er bankkundene. Du nevner at overskuddet i 2012 var 20 mrd, mens de økte krvene fra myndighetene er et par ti talls milliarder. Dropper dere utbytte for 2012 (og litt i 2013) er dere i mål. Punktum finale.
    Innsendt av: Sigurd Endresen

    Hei,

    Bankens utlån ”finansieres” noe forenklet av tre ulike kilder: Innskudd, innlån (utstedelse av obligasjoner) og egenkapital. Totalt representerer disse tre kildene innkjøpskostnaden for boliglånet. Av disse tre kildene er egenkapitalen den klart dyreste (Eierne tar størst risiko, og krever derfor høyere avkastning). Når myndighetene krever at vi må ”bytte ut” deler av innlånt kapital med egenkapital betyr dette at banken må betale mer for finansieringen av boliglånet. Dette gjør at innkjøpskostnaden for boliglånet øker.

    De kravene som er til høring nå legger opp til at DNB må tredoble egenkapitalandelen per lån. Dette betyr at bankene får tredoblet den dyreste andelen funding.

    Dersom vi lar være å betale utbytte, forsvinner incentivet som aksjonærene har til å eie DNB aksjen; Da vil en kun oppnå avkastning ved å selge. Utbytte er derfor viktig, slik at en sikrer langsiktige eiere og dermed forutsigbarhet.   

  • Når går avtalen Akademikerne har med DNB ut?
    Når er det planlagt å la andre banker/forsikringsselskap få prøve seg? Er det ikke mulig å plukke de beste tilbudene fra flere tilbydere?
    Innsendt av: Morten

    Hei, 

    1. Ny avtale skal normalt være reforhandlet innen sommer 2014.

    2. Dette er selvfølgelig noe som vil bli ivaretatt i høstens/vårens forhandlinger

    anders@econa.no  

  • Kostnader knyttet til erstatningssaken
    Vil høyesterettsaken gi økte kostnader for kundene deres, ettersom dere må betale erstatning? Vurderer å bytte til DNB, men dette gjør meg usikker.
    Innsendt av: FC

    Hei, 

    Som understreket lengre ned vil verken medlemmer av Akademiker-ordningen eller øvrige kunder vil få dårligere vilkår som følge av dette. Utbetalingene vil bli dekket gjennom bankens driftsoverskudd.

    Vi håper du ringer 04800 og oppretter et kundeforhold hos oss idag!

  • Econa bør forhandle frem ny bankavtale med alternativ bank
    Idet DnB er først ute med enhver renteheving, Econa bytt leverandør! Med Econa-avtalen trodde jeg at jeg hadde "de beste betingelser" hos DnB - og banken hadde kjempesolid sikkerhet i hytte og bolig. Uten å informere meg viste det seg at banken gjorde om regler og trakk høyere rente enn Econa-avtalen tilsa - og dette gjennom LANG tid uten at jeg oppdaget det. DnB begrunnelse da jeg klagde: jeg måtte ha sikkerhet kun i BOLIG og DA kvalifiserte man til Econa betingelser. Selv ikke DnB kunne forklare hvorfor! Jeg måtte konfrontere banken med DnB toppsjefens uttalelser om å gi "de beste betingelser til Econa medlemmer" før jeg fikk refundert altfor mye betalt. Vi bør bytte!
    Innsendt av: Odd Erling Hagen

    Hei,

    Det er vanskelig å kommentere enkelte individuelle forhold. Det synes vel at det må være en glipp fra DNBs side i dette tilfelle, og da er det godt å høre at banken har ordnet opp etter at du gjorde banken oppmerksom på forholdet. Econa kan i alle fall forsikre deg om at det er klare løp på hvordan fremtidens avtaler vil forhandles..

    Ellers, som i et tidligere svar: Det vi ser er at vi er helt avhengig av tilbakemelding slik som dette, og tror nettmøter og forum med deg som medlem vil gi oss en bedre oversikt over hvordan våre bank- og forsikringsavtaler vil se ut i fremtiden.

  • Konserncontroller
    Min erfaring er at DnBs tilbud til medlemmene av Econa ikke er gode nok. Det krever mye av den enkelte å innhente konkurrerende tilbud. Jeg er en av dem som nå likevel vurderer å gjøre det. På forsikringssiden har jeg valgt å skifte til annen leverandør. Var kun kort tid innom DnB på forsikringssiden. Selv med Econa medlemsskap klarte dere ikke å matche If. Jeg har mange forsikringer. Servicen på skadesiden var også meget slett.
    Innsendt av: Anne Margrethe Hausvik

    Hei,

    Det er beklagelig at vi ikke har kunnet gi deg en konkurransedyktig avtale og at du dermed har valgt å flytte forsikringene dine til et annet selskap. Vi har transparente priser, og du som medlem av Econa vil alltid få vårt beste tilbud. Vi jobber for å kunne gi topp skadeservice når uhellet først er ute. Om du har en konkret skadesak så ta gjerne kontakt med oss så vi kan ta en ny gjennomgang.

  • Lønnskonto
    hei hvorfor er renten bare 0,10 % på lønnskonto? det er jo ikke lenge siden den var 1 %. 0,10 % er jo ingenting!
    Innsendt av: Atle

    Hei,

    Vi ønsker med dette å synliggjøre forskjellen mellom bruks- og sparemidler. Brukskontoens funksjon er å gjøre bruksmidler lett tilgjengelig både via kort og nettbank, og det er derfor ikke å anbefale å ha større innskudd plassert på denne.Ved siste renteendring justerte vi innskuddproduktene ulikt. De aller fleste kunder fikk ikke lavere rente på sparekonto, mens vi reduserte brukskontorenten.

  • Økt rente
    Jeg lurer på hvilke forhold som gjør at DNB så seg nødt til å øke rentemarginene? Kravet som diskuteres i Finanstilsynet (?) er ikke vedtatt, og det er fortsatt ikke avklart om eller når dette kravet evt vil trå i kraft. I tillegg kunne man redusert utbytteandelen kraftig. Videre er det etter enigheten mellom NHO og LO indikasjoner på at Norges Bank kan komme til å sette ned styringsrenten, som igjen øker marginene ytterligere. Vil dere da evt sette ned renten igjen?
    Innsendt av: Frederik

    Hei,

    Det er riktig at de særnorske kravene er ikke vedtatt enda, men det er helt klart at kravet til risikokapital blir økt kraftig. Foreløpige signaler tyder på at vi må ha om lag tre ganger så mye egenkapital for hver krone vi låner ut til boligformål.

    Norges Banks styringsrente har ingen direkte effekt for bankenes innlånskostnader, og en rentereduksjon fra Norges Bank vil dermed ikke nødvendigvis medføre en rentereduksjon fra bankene.

  • Rentesetting på lån
    Jeg har en eiendom som er definert som landbrukseiendom i kommunens arkiv / system. Den er ganske stor men ikke så stor at det er mulig å drive noen form for "landbruk". Allikevel sier DNB at jeg ikke får lånevilkårene til Econa (Akademikerne) men får et ytterligere påslag på 0,5 prosent. Bl.a. derfor flyttet jeg mitt lån fra DNB. Jeg er både skuffet over Econa som ikke hjalp meg men mest skuffet over DNB som bare dikterer dette uten å høre på min forklaring om at eiendommen ikke er kjøpt med tanke på landbruk og at det iflg. en sivilagronom heller ikke er mulig å fø mer en 2 hester på det som er av beite. Det er ingen dyrket mark. Jeg slapp det ekstra rentehoppet DNB har innført og liker dårlig måte DNB opptrer på. Kan DNB komme med noen beroligende melding om hvordan de vil forholde seg til rentesetting overfor oss i Econa / Akademikerne i det videre løp som kan gjøre at jeg kan eller vil vurdere å gå tilbake til DNB ?
    Innsendt av: Svein Kr. Evenstad

    Hei,

    Lån til landbrukseiendommer har en høyere rente i DNB. Årsaken til dette er at vi ikke kan legge disse lånene i vårt selskap Boligkreditt, og da får vi også økte fundingkostnader (”innkjøpskostnader”) for lån til disse eiendommene. Landbrukseiendommer godkjennes ikke for Boligkreditt,  og dette er regler utformet av Finansdepartementet. Bakgrunnen er ar disse eiendommene ikke regnes som like god sikkerhet som eneboliger.

  • Negativt omdømme
    Hei. Omdømme er viktig for en bank. Nå har dere akkurat tapt en stor sak i Høyesterett. Når det gjelder renteøkning så forteller Finansministeren at det ikke er grunnlag dette. Ved å øke renten svekkes omdømmet deres ytterligere. Er det ikke på tide å fjerne renteøkningen?
    Innsendt av: Tom Isaksen

    Hei,

    Et godt omdømme er viktig. Det er vi helt enige med deg i. Men DNB må ta sitt ansvar og spille på lag med myndighetene for å trygge banknæringen. Slik vi og flere andre ser det,  er det ingenting i det som ble lagt frem i myndighetenes forslag til krav for noen uker siden som tilsier at rentehevingen ikke var riktig. Kravene som ble lagt frem er minst like strenge som forventet, og skal innfris raskere enn forventet. Kravene til egenkapital gjelder for alle banker, og mange banker har derfor hevet renten sin den siste tiden.

    Finansministeren og Finansdepartementet har ikke lagt skjul på at de nye reglene som er varslet, vil medføre en kraftig økning av egenkapitalkravene og dermed av bankenes kostnader. Debatten har imidlertid gått på timingenfor når bankene bør iverksette renteøkning og andre tiltak. Det tar tid å bygge opp egenkapital, og vi har derfor startet tilpasningen allerede nå.

  • lån tilbud
    when we were looking for a apartment loan, although DNB seemed to give a good offer, focus now danske bank gave even better.. How can that be?.. i would expect DNB to give be better offer then other banks because of the Econa membership..
    Innsendt av: Barbara Salopek

    Hi,

    Econa members get DNB’s best prices. Several banks have recently raised their mortgage rates, and we expect that other banks will follow. As a result, our rates are not as competitive now as they are normally. Our goal remains however unchanged: to have competitive prices.

  • utlånsrente
    Hei Jeg kommer til å bytte til den banken med best betingelser på lån, men før jeg gjør det vil jeg spørre om følgende. Jeg har i dag ett lån på ca 2.1 mill og har betalt på forfall hver måned. Dersom jeg bytter bank så vil DnB miste disse renteinntektene som jeg betaler hver måned og da har vel ikke renteøkningen hatt ønsket effekt, da målet med å øke utlånsrenten og redusere innskuddsrenten har vært å øke marginene og dermed egenkapitalen. Vil dere beholde meg som kunde så får dere droppe å øke utlånsrenten. Dere tjener litt mindre (ca 500 per mnd) ved å opprettholde den renten jeg hadde før økningen på 0.3%, men bytter jeg bank så vil tape øke til hva jeg betaler i renter p.t. Jeg bruker ikke DnB for for innskudd pga for dårlige betingelser.
    Innsendt av: Per Øyvind Trydal

    Hei,

    Det er korrekt at lånebetingelsene fra ulike banker varierer en del. DNBs målsetting er å ha konkurransedyktige betingelser over tid, og det har vi også forpliktet til i hht avtalen med Econa. Akkurat nå er vi i en situasjon der en del banker har kunngjort renteøkninger på lån, og vi forventer at flere vil følge etter den nærmeste tiden. Derfor vil våre betingelser i en periode fremover ligge noe lavere i forhold til en del konkurrenter enn normalt.

  • Argumentasjon for å øke renten
    Hvilke argumenter har dere for å øke utlånsrenten? marginene deres er økt, egenkapital krav er ikke innført enda og det virker urimelig å lempe eventuelle kostnader vedrørende dette på kunden når man samtidig betaler rekord utbytte. Risikoen i låneporteføljen vedrørende econa meldemmer vil jeg anta er uendret.
    Innsendt av: Alexander Amundsen

    Hei,

    En rekke krav er allerede innført internasjonalt på bakgrunn av finanskrisen, og flere vil bli implementert de nærmeste årene. Her har alle banker måttet gjennomføre tiltak, og alle har dessuten startet tilpasninger for å tilfredsstille fremtidige krav.

    Det er også varslet innføring av særnorske tilleggskrav som vedrører risikovekting av boliglån. Disse er nå på høring og er dermed ikke endelig besluttet. Det er imidlertid ikke tvil om at norske myndigheter vil øke kravet til risikokapital kraftig. Foreløpige signaler tyder på at vi må ha om lag tre ganger så mye egenkapital for hver krone vi låner ut til boligformål. Det tar tid å bygge opp egenkapital, og det er årsaken til at vi har startet allerede nå.

     

  • Flytter nå lånet
    Hei, Flytter nå lånet til boligkreditt.no sparer kr 531,- pr mnd på det. Og hvordan kan Gjensidige gi rente til 3,45% effektiv til NITO, Tekna og YS medlemmer? Mens den avtalen vi har som Econa medlemmer blir dyrerer og dyrere...
    Innsendt av: Svein

    Hei,

    Det er korrekt at lånebetingelsene fra ulike banker varierer en del. DNBs målsetting er å ha konkurransedyktige betingelser over tid. Akkurat nå er vi i en situasjon der en del banker har kunngjort renteøkninger på lån, og vi forventer at flere vil følge etter den nærmeste tiden. Derfor vil våre betingelser i en periode fremover ligge noe lavere i forhold til en del konkurrenter enn normalt.

    Vi vil gjerne kontakte deg for å snakke nærmere om dette, hvis du sender din kontaktinfo til anders@econa.no vil vi kontakte deg snarest.

  • Legges tilbud til Akademikerne ut på anbud?
    Er avtalen mellom Akademikerne og DNB ikke tidsregulert slik at andre banker ikke får sjansen til å prøve seg?
    Innsendt av: Morten

    Hei, 

    Historisk sett har Akademikerne benyttet seg av en tredjepart for innhenting av tilbud. I fremtiden vil Akademikerne benytte seg av en bredere anbudsprosess.

    Econa

  • Er det ikke staten som har aksjemajoritet i DNB?
    Er det ikke et paradoks at staten som eier (og øvrige aksjonærer) ikke kan skyte inn kapital på lik linje spm næringslivet forøvrig når det er behov for styrket EK/soliditet?
    Innsendt av: Morten D. Lie

    Hei,

    Staten eier en betydelig del av DNB (34% eierandel), men er eier på lik linje som andre aksjonærer. Det ble foretatt en emisjon med fortrinnsrett for eierne i 2009 nettopp for å styrke EK/Soliditet. På det nåværende tidspunkt bidrar eierne til økt EK ved at utbyttegraden er halvert.

     

  • Hva bør jeg velge
    Har mottatt lånetilbud fra en konkurrerende bank som tilbyr 0,2% lavere rente og ingen termingebyr på mitt huslån. Banken har heller ingen planer om renteheving per dd. Har i flere dager forsøkt å komme i kontakt med min tildelte kunderådgiver hos DNB for å få råd om hva jeg bør gjøre, men han er aldri tilgjengelig. Så mitt spørsmål til DNB blir da: Hva er DNB sitt råd? Bør jeg flytte lånet over til den konkurrerende banken?
    Innsendt av: Bent Rugsveen

    Hei, 

    Du vil bli kontaktet av din rådgiver nå!

  • Grådighet
    Hei Vi har vært totalkunde i DNB i mange år og har vært fornøyd med det (spesielt med de gode betingelsene via Econa). Slik er det ikke lenger. Hvorfor utnytter dere deres markedsposisjon og velter det meste av kostnadene over på oss kunder uten en god begrunnelse (økte kapitalkrav har dere visst om i mange år og bl. a. Handelsbanken startet allerede tilpasningen for 4-5 år siden)? Hvorfor opptrer dere så arrogant og ikke går inn i reelle diskusjoner om konkrete beregninger om at det ikke foreligger behov for økte renter? Nå sitter jeg forresten og fyller ut skjema for å flytte hele engasjementet hos dere til en ny bank.. Mvh Provosert kunde
    Innsendt av: Kenneth

    Takk for ditt spørsmål.

    DNB har bygget opp 53 milliarder kroner i ekstra kapital de siste fem årene. Med de nye reguleringene som er kommet nå må vi bygge opp flere titalls milliarder til. Ingenting i det som ble lagt frem i myndighetenes forslag til krav for noen uker siden tilsier at vi ikke trengte å heve renten nå. Kravene som ble lagt frem er minst like strenge som forventet, og skal innfris raskere enn forventet. Stort sett alt vi tjener går nå til å tilfredsstille myndighetenes krav. Eierne og banken selv tar det meste av kostnaden. Kundene må dessverre også ta deler av regningen gjennom dyrere lån.

    Kravene til egenkapital gjelder for alle banker, og svært mange banker har derfor hevet renten sin den siste tiden. Vi beklager at du nå vurderer å flytte engasjementet ditt. 

     

  • Nok en mindre attraktiv avtale fremforhandlet av Econa
    Jeg har selv forhandlet frem 3,75% for mitt samlede innskudd i større sparebank. Denne innskuddrente gjelder fortsatt i dag. Som jeg tidligere har påpekt, har åpenbart ikke Econa sett behovet for å forhandle frem attraktive innskuddsvilkår for sine medlemmer. Ikke alle er opptatt av bare lånerenten.
    Innsendt av: Per Åge Ruud

    Godt spørsmål. Vi i Econa og i Akademikersamarbeidet ser at det er interesser ut over det som presenteres i dag, være seg innskudd, lån, forsikring og aksje/fond. Dette er nisjerelaterte tilbud og “storbank”- relaterte tilbud. Det vi ser er at vi er helt avhengig av tilbakemelding slik som dette, og tror nettmøter og forum med deg som medlem vil gi oss en bedre oversikt over hvordan våre bank- og forsikringsavtaler vil se ut i fremtiden. anders@econa.no

     

  • Fastrente
    hei igjen hvorfor har renten på fastrentelån økt så mye den siste tiden? de ulike rentebanene har ikke økt tilsvarende mye så dette er noe rart syns jeg
    Innsendt av: Atle

    Hei,

    Se svar  under spørsmålet om Fastrentetilbudet.

     

  • Fastrentetilbudet
    Hva er årsaken til at DNB har et av landets dårligste fastrentetilbud på boliglån?
    Innsendt av: Morten Hoveland

    Hei, 

    DNB tilstreber å være konkurransedyktig over tid, selv om vi noen ganger må ta ansvar for å sikre en bærekraftig utvikling.

  • Fastrentelån
    Hei Mens 10 årige swaprenter er på historisk lave nivåer så har dere økt fastrenten for 10 årslån med 1% det siste året. Hvorfor?
    Innsendt av: Øystein

    Hei,

    Renten på fastrentelån har økt, men det får ikke betydning for deg hvis du allerede har kjøpt produktet. 

    Bakgrunnen for økningen er noe høyere pengemarkedsrenter, samt nye myndighetskrav som nevnt i forrige punkt. Deler av årsaken til at fastrenten har økt mer enn flytende rente, er også at fastrenten må ta høyde for hva bankene tror vil skje frem i tid (renten bindes jo for hhv. 3, 5 of 10 år). Dette vil si at vi må ta høyde for ytterligere krav som kan -og vil- komme fremover. De kostnadene som påløper for DNB vil ikke vises i swaprenten. Usikkerheten øker som kjent med lengden på bindingstid.

  • Hvor ofte blir DNB's tilbud til Akademikerne kvalitetskontrollert?
    Har vært kunde i DNB i 25 år og har fra tid til annen sjekket tilbud fra andre banker. Har enda tilgode å ikke ende opp med samme eller tilogmed bedre betingelser fra andre banker. Hvor ofte sjekker Akademikerne tilbud fra andre banker, når ble det gjort sist, og når vil man gjøre det igjen? Hva er avtaletiden Akademikerne har med DNB og hva gjenstår av den?
    Innsendt av: Morten D. Lie

    Hei,

    DNB avtalen ligger under Samarbeidsutvalget for bank og forsikring som jevnlig har møter med DNB. Her sitter representanter fra Econa, Juristforbundet, Lektolaget og Legeforeningen og overvåker tilbudene fra DNB. I samarbeidsavtalen er det punkter som sier at at bank og forsikringstjenesestene over tid skal være konkurransedyktige. Dette er dokumentert gjennom historiske data. I tillegg skal medlemmer av Econa og de øvrige akademikerforeningene væres sikret DNBs beste betingelser.

  • Forsikringsvilkår bil
    Hvorfor har DNB endret sine forsikringsvilkår tilknyttet bil og egenandel ved f.eks motorskade basert på kjørelengde? Ingen andre forsikringsselskaper som jeg har vært i kontakt med i Norge kjører de nye vilkår som dere endret sent i 2012.
    Innsendt av: Øivind

    Hei,

    Vi klarer ikke å se hvilket vilkårspunkt du henviser til. Om du sender oss kontaktinformasjon og vilkårspunktet du lurer på til anders@econa.no så kan vi gi nærmere svar på spørsmålet ditt.

  • Blu
    Hei. Hvorfor skal de under 34 få så mye bedre rente enn det jeg gjør, som har et vanlig boliglån? Syns ikke det er helt rettferdig!
    Innsendt av: Atle

    Hei,

    Denne kundegruppen rammes tyngst av stadig strengere krav fra myndighetene – senest kravet om 15 % egenkapital. De høye boligprisene gjør det også tøft for unge å etablere seg i boligmarkedet. Vi ønsker å bidra til at unge klarer å investere i egen bolig, noe som gjør at de over tid vil kunne opparbeide seg verdier i mye større grad enn om de forblir leietakere. Vi har derfor valgt å sette renten på BLU-lån 0,20 prosentpoeng lavere enn vår beste boliglånsrente til øvrige kunder. For et lån på kr 2 mill er forskjellen før skatt kr 4.000 pr år, eller mindre enn kr 3.000 etter skatt, altså rundt kr 250 pr måned.

  • Hva med skadeforsikring
    Hvilken målestokk har banken prismessig for skadeforsikring? Jeg har vel opplevd at de går inn med en lav pris første året for året etter å øke vesentlig. Mange forsikringsselskaper driver så useriøst og DnB bedyret at de ikke var blant disse. Er likevel DnB ett at selskapene man må forlate etter ett eller 2 år fordi de i rakettfart setter opp premiene etter første år?
    Innsendt av: Øyvind Tveter

    Hei,

    Vi har konkurransedyktige priser, og du som kunde vil alltid oppleve at du får vår beste pris. Vi har transparent prisstrategi, det betyr at vi ikke «dumper» prisen første året, for så å øke den igjen år to. Grunnen til generell prisoppgang kan ha flere årsaker som økning i antall skader i tillegg til økte priser på varer og tjenester. Opplever du økning i prisen på forsikringene dine hos oss år to,  så handler dette om sistnevnte, altså økning i antall skader og/eller økte priser på varer og tjenester.

  • Forutsigbar diskusjon...
    Hei. DnB dekker seg bak myndighetenes krav om øket soliditet. Man står igjen med hvordan dette skal oppnås, hvilke aktører som skal bidra med hva, hva som er mye og hva som er lite og generelt en diskusjon som blir svært abstrakt uten at reelle tall er på bordet. Hva må DnB opp på i soliditetsmål? Hva sitter DnB med igjen av rentemarginen i dag, kontra etter nye satser? Hvor stor andel bidrar eierne med i forhold til utbytte av overskudd i fjor vs. i år? Hvilke effekter får DnB's kostnadskutt? Fra politisk vinkel; Hvorfor pålegger politikerne bankene dette soliditetskravet? Hvordan er norske bankers soliditet sammenliknet med andre banker - europeiske, asiatiske og amerikanske? Må vi alltid være best i klassen? Kan det tenkes at politikerne ønsker å bruke dette virkemiddelet for å bremse utlånene? Det eneste som antakelig nytter i denne saken er å bytte bank til en som ikke setter opp renten, og er konkurransedyktig.
    Innsendt av: Jens Hammerborg

    Hei,

    De særnorske kravene er ikke vedtatt enda, men det er helt klart at kravet til risikokapital blir økt kraftig. Foreløpige signaler tyder på at vi må ha om lag tre ganger så mye egenkapital for hver krone vi låner ut til boligformål. I tillegg kommer effekten av skjerpede krav internasjonalt, som vil øke bankens kostnader ytterligere. Endrede krav har medført at DNB-konsernets egenkapitalavkastning er redusert fra 22 % I 2007 til 11,2 % i 2012, til tross for at det nominelle overskuddet før skatt er økt fra 15,1 mrd i 2007 til 20,7 mrd i 2012. 

    Kravet til kjernekapital for DNB vil kunne komme opp i opp til 14,5% fra 2016 (12% for systemkritiske banker + opp til 2,5% i en såkalt motsyklisk buffer). 1.januar 2013 hadde DNB en ren kjernekapital på 12,1 prosent i henhold til det internasjonale Basel III-regelverket (full IRB), og vi er med nåværende regler for boliglånsvekting i balansen i rute for å nå dette kravet.Finansdepartementet har imidlertid sendt ut et notat til et bredt utvalg av høringsinstanser, hvor det legges opp til endringer i hvordan risikoen på boliglån vektes (de nevnte særnorske reglene). Avhengig av hvor strenge risikovekter som gis på boliglån, vil dagens kapitaldekning reduseres betydelig.

    DNBs kostnadskutt tilsier at våre kostnader skal økes med maksimalt 2 % i perioden frem til 2015, men at nettoinntektene skal øke med 6 %. Kostnadsgraden skal være 45 % i 2015, mot 52,1 % i 2008 og 47,5 % i 2012.

    Effekten av kostnadsbesparelsene var for 2012 kr 2,3 mrd. Bemanningen skal reduseres med ca 10 % gjennom nedbemanning og salg av virksomheter.

    Utbyttegraden er varslet halvert for 2012-2014, i forhold til vårt langsiktige mål som er 50 % utbyttegrad.

    Når det gjelder de politiske argumenter for endringene, henviser vi til Finansdepartementet, f.eks pressemelding 22.03.2013 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2013/nye-lovregler-om-kapitalkrav-for-banker.html?id=720596 og Stortingsproposisjon 96 L (2012–2013) Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-96-l-20122013.html?id=719257 

     

     

  • spesialrådgiver
    1. Vil kjennelsen i Røeggen-saken, og DnB's annonserte tilpasninger til denne dommen, kunne innebære at låne- eller innkuddskundene i DnB (herunder medlemmer av Akademiker-ordningen) vil kunne få dårligere vilkår enn de ellers ville fått ? 2.Vil ovennevnte dom kunne få tilsvarende innvirkning på vilkårene innenfor Akademikernes forsikring-sordninger innenfor DnB ? (forventer egentlig at forsikringsordningen forvaltes økonomisk adskilt fra andre DnB-produkter). 3. På hvilken måte vil/kan DnB dokumentere/sannsynliggjøre overfor ovenevnte låne-/innskudds- og forsikringskunder (herunder Akademikerkunder) at disse IKKE vil bli direkte/indirekte belastet for ovennevnte/framtidige DnB-tap/kostnader ?
    Innsendt av:

    Hei,

    Nei, verken medlemmer av Akademiker-ordningen eller øvrige kunder vil få dårligere vilkår som følge av dette. Utbetalingene vil bli dekket gjennom bankens driftsoverskudd.

    Det er korrekt som du sier at forsikringsordningene vil bli behandlet helt adskilt fra andre DNB - produkter. Dette reguleres gjennom myndighetenes konsesjonsbetingelser og kontrolleres av tilsynsmyndighetene gjennom Finanstilsynet.

    Det er besluttet at utbetalingene i forbindelse med Røeggen saken vil bli dekket gjennom bankens driftsoverskudd. Når det gjelder forsikringssiden, er dette i tillegg strengt regulert gjennom konsesjonsreglene og blir fulgt opp av Finanstilsynet.

  • Forsikring
    Opplevde at årssummen på bilforsikringen steg fra ca 6000 til ca 8400 på litt over 1 år. Jeg gikk så inn på dnb.no og beregnet hva en ny forsikring ville kostet: 8000,- (som jeg fortsatt syns var meget høyt). Dvs. jeg som helt vanlig person uten noen medlemsfordeler fikk bedre pris enn hva jeg fikk igjennom Econa-forsikringen. Slik skal det vel ikke være? Videre: Selger man seg bevist inn på lave nivåer for så å skru opp prisen etterhvert? Trodde man skulle unngå slikt ved å bruke samarbeidsavtaler. Bil: Volvo XC70, 2009
    Innsendt av: Andreas

    Hei,

    Nei, det har du helt rett i med utgangspunkt i de opplysninger du har oppgitt ovenfor. Slik skal det ikke være. Jeg vil gjerne ta en prat med deg for å se på saken din. Send meg kontaktinfo (e-post) så tar vi en prat. Når det gjelder din medlemsrabatt via Econa så vil denne alltid være med i beregningen av priser, uavhengig av hvilken kanal du henvender deg til.

    Vi har konkurransedyktige priser, og du som kunde vil alltid oppleve at du får vår beste pris. Vi har transparent prisstrategi, det betyr at vi ikke «dumper» prisen første året, for så å øke den igjen år nr. 2. Grunnen til generell prisoppgang kan ha flere årsaker som økning i antall skader i tillegg til økte priser på varer og tjenester. Opplever du økning i prisen på forsikringene dine hos oss år nr. 2,  så handler dette om sistnevnte, altså økning i antall skader og/eller økte priser på varer og tjenester.

  • Kunderente contra aksjekurs
    Hvorfor er det viktigere for DNB å øke utbytte til aksjeeiere, enn å gi bankens gode kunder (dvs meg) bedre rentevilkår?
    Innsendt av: Karsten W. Wesmann

    Hei,

    Både bankens eiere, banken selv og våre lånekunder må dele regningen som er konsekvensen av de nye myndighetskravene som gjør det dyrere å drive bank. Våre eiere får redusert utbyttegrad. Banken skal drive mer effektivt og har kunngjort kostnadsreduksjoner og reduksjon av antall ansatte. Våre lånekunder får høyere rente. 

    Vi har ikke valgt å kutte utbyttet til eierne helt. Da ville incentivet for å eie aksjer i DNB forsvinne, ettersom man i et slikt tilfelle kun ville oppnådd avkastning ved å selge. Utbytte er derfor viktig, slik at en sikrer langsiktige eiere og dermed forutsigbarhet.   

  • Kundeprogram tilpasset økonomer - rådgiver med bedre kompetanse
    Hei Jeg har som kunde i DNB vært i situasjoner der jeg møter en kunderådgiver som ikke kan forklare meg hva det er feks. et fond har som investeringsstrategi. Som økonom med en del grunnkunnskap på feltet kunne jeg ønsket at også kunderådgiverene jeg møter i banken hadde dette. Kunne det vært en løsning for DNB å lansere et kundeprogram/løsning der vi økonomer som ikke tjener over 800 000,- men som har kapital å investere kan få tilgang til rådgivere med en bedre kompetanse på dette området? Vet for eksempel at dere har dette tilgjengelig i SAGA programmet, som jeg vet flere er veldig fornøyde med. Vet også at andre banker har lignende løsninger der man får tilgang til en bedre kompetanse på feks. investeringer, men der kravene til inntekt ikke er like høye.
    Innsendt av: Iver Haukåssveen

    Hei,

    Det er beklagelig at du opplever ikke å kunne sparre med din rådgiver om dette temaet. Det er stort sett autoriserte rådgivere i alle bankkontorene som du kan be om et rådgivningsmøte med. Alle bankkontorene har dessuten tilgang på investeringsrådgivere. Du vil på den måten kunne få kvalifisert veiledning ved å gjøre en avtale. Vi er opptatt av at alle kunder med behov for plasseringsrådgivning skal få dette uavhengig av inntektsnivå. Vi ser derfor på hvordan vi kan tilpasse oss dette. Takk for godt innspill!

  • Lånerenter og innskuddsrenter
    Hei. Ser at flere av prisene på de produktene jeg har kjøpt er endret: 1) Renten på Superspar er satt ned 2) Årsprisen på Visa-kortet har økt 3) Renten på bolig-/fleksilån har økt 4) Renten på nye fastrentelån økt veldig mye den siste tiden, mer enn det økningen i referanserentene skulle tilsi. Hvordan forklarer dere alt dette? Ber om at dere kommenterer hvert enkelt punkt isolert sett og ikke kommer med et svar som henviser til hva myndighetene gjør. Det er jeg kjent med.
    Innsendt av: Atle Kristian Hornnes

    Hei,

     •Renten på Superspar er redusert fra 3,20 % til 3,00 %. Årsaken er både kostnadsøkningen som følger av nye myndighetskrav (og som gjør at vi må øke inntjeningen for over tid å kunne styrke egenkapitalen slik at vi tilfredsstiller kravene), samt at pengemarkedsrentene har stabilisert seg på et lavere nivå. 

    •Årsprisen på Visa-kort ble økt med kr 25 f..m. 2013; fra 275 til 300 (for kunder med Leve). Dette er en markedsmessig tilpasning. Våre priser er fortsatt konkurransedyktige.

    •Rente på boliglån har økt; BLU med 0,20 prosentpoeng, øvrige boliglån med 0,30. Årsaken er kostnadsøkningen som følger av nye myndighetskrav, og som gjør at vi må øke inntjeningen for over tid å kunne styrke egenkapitalen slik at vi tilfredsstiller kravene.

    •Renten på fastrentelån har økt, men det får ikke betydning for deg hvis du allerede har kjøpt produktet. 

    Bakgrunnen for økningen er noe høyere pengemarkedsrenter, samt nye myndighetskrav som nevnt i forrige punkt. Deler av årsaken til at fastrenten har økt mer enn flytende rente, er også at fastrenten speiler hva bankene tror vil skje frem i tid (renten bindes jo for hhv. 3, 5 og 10 år). Dette vil si at vi må ta høyde for ytterligere krav som kan -og vil- komme på lengre sikt.

     

  • Vilkår på sparekonto
    For meg er det helt uaktuelt å benytte DNB så lenge man kan få langt bedre betingelser i andre banker. F.eks. får man 3,60 % rente (til 08.04) hos Ekstrakonto/BNBank helt uten begrensninger ifht. antall uttak mm.
    Innsendt av: Frode Mikalsen

    Det er korrekt at innskuddsbetingelsene fra ulike banker varierer en del. DNBs målsetting er å ha konkurransedyktige betingelser over tid. Akkurat nå er vi i en situasjon der en del banker har kunngjort rentereduksjon på innskudd, og vi forventer at flere vil følge etter den nærmeste tiden. Derfor vil våre betingelser i en periode fremover ligge noe lavere i forhold til en del konkurrenter enn normalt.

    Vedr. BNBanks Ekstrakonto: Dette er en av bankene som nylig har redusert innskuddsrenten. BNBanks Ekstrakonto gir p.t. 3,40 % for beløp over kr 500.000, mens DNBs rente på Sparekonto til Econa-medlemmer er 3,00 %. Sparer du mellom 100.000 og 500.000 er forskjellen mindre; kun 0,10 prosentpoeng. DNB har dessuten en begrensning på 12 uttak pr år; uttak ut over dette koster 1 % av uttaksbeløpet (oppad begrenset til kr 250). De aller fleste kunder har færre uttak enn 12 pr år.

    Sparer du fast, får du vår beste rente uavhengig av beløp: 3,00 %.

  • Har avtalen noen verdi ?
    Det er meg kjent at førstegangsetablerere gjennom "lånemeglere" oppnår samme betingelser på lån i DnB som Econa medlemmer (som har lån godt innenfor 60% av boligverdiene). Hva er DnB's formål med Econa avtalen ? Binde opp sikre kunder under påskudd om preferert behandling ?
    Innsendt av: Runar Paulsen

    Hei,

    Econas medlemmer skal, sammen med de øvrige akademikerforeningene, få DNB beste betingelser når det gjelder både lån og forsikring. Det skal ikke være mulig for førstegangsetablere eller kunder som ikke er medlem av en akademikerforening å få DNBs beste betingelser.