Forutsigbar diskusjon...
Hei. DnB dekker seg bak myndighetenes krav om øket soliditet. Man står igjen med hvordan dette skal oppnås, hvilke aktører som skal bidra med hva, hva som er mye og hva som er lite og generelt en diskusjon som blir svært abstrakt uten at reelle tall er på bordet. Hva må DnB opp på i soliditetsmål? Hva sitter DnB med igjen av rentemarginen i dag, kontra etter nye satser? Hvor stor andel bidrar eierne med i forhold til utbytte av overskudd i fjor vs. i år? Hvilke effekter får DnB's kostnadskutt?
Fra politisk vinkel; Hvorfor pålegger politikerne bankene dette soliditetskravet? Hvordan er norske bankers soliditet sammenliknet med andre banker - europeiske, asiatiske og amerikanske? Må vi alltid være best i klassen? Kan det tenkes at politikerne ønsker å bruke dette virkemiddelet for å bremse utlånene?
Det eneste som antakelig nytter i denne saken er å bytte bank til en som ikke setter opp renten, og er konkurransedyktig.Hei,
De særnorske kravene er ikke vedtatt enda, men det er helt klart at kravet til risikokapital blir økt kraftig. Foreløpige signaler tyder på at vi må ha om lag tre ganger så mye egenkapital for hver krone vi låner ut til boligformål. I tillegg kommer effekten av skjerpede krav internasjonalt, som vil øke bankens kostnader ytterligere. Endrede krav har medført at DNB-konsernets egenkapitalavkastning er redusert fra 22 % I 2007 til 11,2 % i 2012, til tross for at det nominelle overskuddet før skatt er økt fra 15,1 mrd i 2007 til 20,7 mrd i 2012.
Kravet til kjernekapital for DNB vil kunne komme opp i opp til 14,5% fra 2016 (12% for systemkritiske banker + opp til 2,5% i en såkalt motsyklisk buffer). 1.januar 2013 hadde DNB en ren kjernekapital på 12,1 prosent i henhold til det internasjonale Basel III-regelverket (full IRB), og vi er med nåværende regler for boliglånsvekting i balansen i rute for å nå dette kravet.Finansdepartementet har imidlertid sendt ut et notat til et bredt utvalg av høringsinstanser, hvor det legges opp til endringer i hvordan risikoen på boliglån vektes (de nevnte særnorske reglene). Avhengig av hvor strenge risikovekter som gis på boliglån, vil dagens kapitaldekning reduseres betydelig.
DNBs kostnadskutt tilsier at våre kostnader skal økes med maksimalt 2 % i perioden frem til 2015, men at nettoinntektene skal øke med 6 %. Kostnadsgraden skal være 45 % i 2015, mot 52,1 % i 2008 og 47,5 % i 2012.
Effekten av kostnadsbesparelsene var for 2012 kr 2,3 mrd. Bemanningen skal reduseres med ca 10 % gjennom nedbemanning og salg av virksomheter.
Utbyttegraden er varslet halvert for 2012-2014, i forhold til vårt langsiktige mål som er 50 % utbyttegrad.
Når det gjelder de politiske argumenter for endringene, henviser vi til Finansdepartementet, f.eks pressemelding 22.03.2013 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2013/nye-lovregler-om-kapitalkrav-for-banker.html?id=720596 og Stortingsproposisjon 96 L (2012–2013) Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-96-l-20122013.html?id=719257