Noen perspektiver på begrepet arbeidskraftreserve

Forfattere: Liv Sannes og Stein Reegård

Stor arbeidsløshet og mangel på yrkesdeltakelse (andel i jobb) utover det målt arbeidsløshet viser, er vår tids største økonomiske problem. Det er tragisk for de berørte, og hindrer samtidig løsning av viktige samfunnsoppgaver. I denne artikkelen viser vi at Norge er blant de landene som klarer jobben best, blant annet takket være koordinert lønnsdannelse og samarbeid om økonomisk politikk. Likevel er graden av inkludering i arbeidsmarkedet for dårlig, og den er nedadgående. Dette kan være framtidas trygdebølge. Men vi må telle riktig og telle de riktige for å få et tallgrunnlag som gir grunlag for å lykkes bedre.

Vi står særlig overfor en kompetanse- og ungdoms- og innvandrerutfordring, der det kan være verdt å ha særlig oppmerksomhet på to grupper:

• Unge

• Innvandrere med svak kompetanse

Unge som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet finner vi flest av i NAVs statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne (42 000 under 30 år). Om lag ¾ i denne gruppen oppgir at de ikke har fullført videregående opplæring.

Innvandring har stått for circa 70 prosent av befolkningsøkningen de siste fire årene. Mange i denne gruppen har lav utdanning og svake basisferdigheter, jf. bl.a. OECDs PIAAC-undersøkelse. I et arbeidsliv som det norske, der det er høye krav til kompetanse og omstillingsevne, kan gode basisferdigheter i mange tilfeller være avgjørende for å kunne takle et arbeidsliv i rask endring.

Les hele artikkelen fra Magma nr 3-2016 her.